Den hellige Gislenus av Hainault og ledsagere (~609-~680)

Den hellige Gislenus (Gislan, Gislein; fr: Ghislain, Guislain) ble født på første halvdel av 600-tallet (609?) i det nåværende Belgia (?) Det finnes ingen tilfredsstillende skildring av hans liv, men en tradisjon gjør ham til greker. Denne apokryfe legenden forteller at Gislenus kom fra Attika i Hellas og studerte filosofi i Aten. Senere ble han basilianermunk og presteviet, og ifølge en svært sen og feilaktig tradisjon ble han biskop av Aten. Han fikk lov til å foreta en valfart til Roma, hvor han fikk en visjon om å reise til Belgia. En annen versjon sier at paven sendte ham sammen med de to ledsagerne Lambert og Bellirius (Berlerus, Valerius; fr: Bellère, Beriher) til Belgia. Det som taler mot denne historien, er at navnet Gislenus er germansk, så han hadde nok frankiske foreldre. Hans biografi stammer fra 900/1000-tallet, men inneholder trolig opplysninger fra en eldre biografi som nå er tapt.

Gislenus levde i grevskapet Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng: Hainault), i dag en provins i det sørvestre Belgia med hovedstad Mons/Bergen. Dette var på den hellige Amandus' tid (d. ca 676). Sammen med to ledsagere ryddet han seg rundt år 650 et sted i en skog nær Castrilocus (nå Mons/Bergen) i Hainault, hvor de levde som eneboere.

Senere flyttet han til et sted som ble kalt Ursidongus i Hainault, hvor han bygde et kapell (oratorium) viet til de hellige apostlene Peter og Paulus. Utallige disipler sluttet seg til Gislenus, og til dem bygde han klosteret Zell (Celle), nå Saint-Ghislain, som han styrte i tretti år. Noen rådgivere av den hellige biskop Aubert av Cambrai prøvde å gjøre ham forutinntatt mot den fremmede og sa at han kunne være en falsk profet i stand til å forlede de troende, men Autbert hadde et åpent sinn. Han nektet å fordømme Gislenus usett og irettesatte skarpt dem som var forutinntatt mot ham. Han sendte bud på Gislenus for å forhøre seg om intensjonene til denne nesten ukjente eremitten, og han utviklet en stor respekt for ham og ga ham effektiv beskyttelse. Han lovte at hvis Gislenus fikk bygd sin kirke, skulle han vigsle den, og det skjedde da også.

Under sitt besøk i Cambrai tilbrakte Gislenus en tid villaen Roisin og mottok som gave eiendommene Celles og Hornu. Gislenus og biskop Autbert samarbeidet i å oppmuntre den hellige Vincent Madelgarius og hans familie til å tre inn i det monastiske liv. Vincents hustru, den hellige Waldetrudis (Waudru), og deres fire barn regnes alle blant de hellige: Landericus, Madelberta, Aldetrudis og Dentelin. Det samme gjør Waldetrudis' søster, den hellige Aldegunde av Maubeuge, og deres foreldre, Walbert og Bertilia.

Gislenus var åndelig veileder for Vincent og de to hellige søstrene. Waldetrudis bygde på Gislenus' oppfordring et kloster i Castrilocus, hvor han selv hadde levd som eneboer. Det er trolig at Gislenus influerte klosterkallene til Aldegunde, Madelberta og Aldetrudis. Aldegunde slo seg ned som eneboerske på et øde sted kalt Malbode (Malbodium) ved bredden av elven Sambres. Det fikk senere navnet Maubeuge, som nå ligger i Nord-Frankrike nær grensen til Belgia. Hennes rike arv gjorde det mulig for henne å grunnlegge et dobbeltkloster for munker og nonner der i 661, og den hellige Germanus, som var biskop i stiftet som Maubeuge tilhørte, viet Aldegunde til klosterets første abbedisse.

En dag hadde Aldegunde en visjon i sitt kloster i Maubeuge, hvor hun ifølge sin biograf fikk vite at biskop Amandus av Tongeren ville dø. Gislenus besøkte henne i hennes villa i Mairieu nær Maubeuge, og han forklarte henne at visjonen var et forvarsel om hennes egen kommende død. Forbindelsen mellom Gislenus og Aldegunde førte til en perfekt forståelse mellom Maubeuge og Gislenus' kloster i Ursidongus. Waldetrudis belønnet sin rådgiver med en del av villaen i Frameries og av oratoriet i Saint-Quentin som lå innenfor grensene til villaen i Quaregnon.

Den hellige Gislenus, nederlandsk bønnebok (ca 1450)

Gislenus døde en 9. oktober rundt 680 i Ursidongus, og klosteret som han hadde grunnlagt, tok hans navn. Hans relikvier ble skrinlagt i 818 (?), i alle fall er hans kult påvisbar allerede fra 800-tallet [kilden Catholic Encyclopedia sier at hans relikvier første gang ble gravd opp rundt 929]. Relikviene ble overført til Grandlieu nær Quaregnon på slutten av 900-tallet eller begynnelsen av 1000-tallet. I 1025 flyttet biskop Gerard I av Cambrai relikviene til Cateau-Cambresis. I middelalderen ble de besøkt flere ganger av biskopene av Cambrai. Siden 1647 har hans relikvier hvilt i klosteret Saint-Ghislain.

Hans minnedag er dødsdagen 9. oktober, og han minnes vanligvis sammen med sine disipler Lambert og Bellirius. Han fremstilles med en ørn og en bjørn eller bjørnunge, fordi disse dyrene skal ha vist ham stedet hvor han senere bygde sin kirke og eneboerhytte. Legenden forteller at en bjørn som ble jaget av frankerkongen Dagobert, søkte tilflukt hos Gislenus, og at den senere viste ham stedet hvor han skulle bygge sitt kloster. Stedsnavnet Ursidongus betyr «bjørnehiet». Det er uklart om det er snakk om kong Dagobert I (628-39) eller den hellige kong Dagobert II den Gode av Austrasia (673-79) – egentlig grunnla vel Gislenus klosteret en gang mellom deres regjeringstider. Klosteret Saint-Ghislain kom rundt 930 under benediktinernes innflytelse.

Gislenus er skytshelgen for de gravide (ved vanskelige fødsler) og påkalles mot barnesykdommer og epilepsi, som også kalles «St. Gislenus' sykdom». Internettselskapet Google valgte i 2007 Saint-Ghislain som sted for sitt nye enorme europeiske datasenter.1