Den salige Hieronymus de Angelis (~1567-1623)

Den salige Hieronymus de Angelis ble født ca 1567 i Castrogiovanni (i dag Enna) på Sicilia i Italia. En tid studerte han jus i Palermo, og mens han var student, gjennomgikk han den hellige Ignatius av Loyolas åndelige øvelser. Dette gjorde at han ga opp jussen, og den 2. februar 1586 sluttet han seg til jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) i Messina. Ni år senere, da han var i ferd med å avslutte sine teologistudier, ble han overført til den japanske misjonen. Han dro straks av gårde for å komme seg til Lisboa og derfra reise til India.

I Genova traff han den salige jesuittpateren Karl Spinola, og sammen reiste de fra Genova tidlig i 1596. Men dette var bare begynnelsen på en svært lang reise fylt av mange uhell. Først gikk skipet på et skjær og ble tvunget til å vende tilbake til Genova. Karl og hans ledsager fikk bli med et annet skip og havnet i Barcelona. For å komme til Lisboa i tide til å nå vårens seiling til India, krysset de Spania og Portugal til fots. De satte seil mot Japan den 10. april 1596.

I midten av juni krysset skipet Capricorn og satte kursen mot Kapp det gode håp da en voldsom storm ødela roret. Siden reserveroret ikke kunne tåle verken en retur til Lisboa eller reisen til India, bestemte kapteinen seg for å gå til en havn i Brasil. Den 16. juli seilte de inn til Bahia og tilbrakte de neste fem månedene med å vente på at skipet skulle bli reparert. Den 12. desember startet de på nytt, men i mars 1597 kastet en ny storm seg over dem og skipet sprang lekk. Alle mann måtte bemanne pumpene, og skipet drev for vær og vind og ble ført tilbake over Atlanteren. Den 25. mars kom de utslitte passasjerene til havnen i Puerto Rico.

Etter nye fem måneder var fortsatt ikke skipet sjøklart, så misjonærene gikk om bord på et annet skip. Den 21. august 1597 dro åtte skip fra Puerto Rico i retning Lisboa. To dager senere ble skipene spredt av en storm, og skipet med misjonærene om bord seilte alene mot sin skjebne. Den 17. oktober møtte de et engelsk piratskip utenfor Azorene, som tok dem med til Yarmouth i England. Begge misjonærene forlot til slutt England tidlig i januar 1598 med et tysk skip, og en uke senere kom de til Lisboa, havnen de hadde forlatt to år tidligere. De ble i Lisboa i et år, og i løpet av denne tiden ble Hieronymus presteviet. I slutten av mars 1599 satte de igjen seil mot India. De ankom til Malakka i Malaya i juli 1600, og derfra dro de til Macao og kysten av Kina. Det var ikke før i juli 1602 at patrene Spinola og de Angelis satte sin fot i Nagasaki i Japan - seks år etter at de startet reisen.

På den tiden levde de kristne i fred under shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, og årene mellom 1598 og 1612 var år med stor vekst for Kirken, og det i en slik grad at de har blitt kalt «den gylne tid» for kristendommen i det gamle Japan. Men så lenge shogunen forsatte å være ikke-kristen, var det ingen garanti for at freden ville fortsette. Og den skulle da også snart ta slutt.

Etter at Hieronymus kom til Nagasaki, ble han sendt til Fuximi (Fushimi) i det sentrale Japan og deretter til Sunpu (nå Shizuoka) for å etablere en residens for jesuittene og et senter for misjonsaktivitet. Senere ble han sendt til Yeddo (Edo) - det moderne Tokyo for å gjøre det samme der. Han tilbrakte de første tolv årene i det sentrale Japan, men i 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro. Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, mens rundt 20 ordensbrødre tok en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne.

Hieronymus var en av dem som ble igjen, og han gikk i dekning i Nagasaki og fortsatte å arbeide blant de japanske kristne. For å skjule sin identitet forkledde han seg som kjøpmann, og dermed kunne han ubemerket fortsette å tjene sin flokk. I denne perioden med undergrunnsarbeid knyttet han til seg en katet, den salige Simon Yempo. Siden forfølgelsene av de kristne ikke avtok, reiste mange til den sørligste delen av øya Honshu og noen krysset over til øya Yezo (i dag Hokkaido). Og når folket flyttet nordover, gjorde deres prest det samme. Hieronymus var den første misjonæren som forkynte kristendommen i Oshu og Dewa i 1615, og i 1618, da han og Simon krysset over til Yezo, kan han ha vært den første europeeren som satte sin fot på den øya. De ble der til 1622.

Fordi de var mange mil fra sentralregjeringen, levde de kristne kommunitetene i fred og uten frykt. I sine brev til sin provinsial og i dem til sine venner i Italia beskriver misjonæren Yezo: landet, været og spesielt de innfødte innbyggerne, de hårete ainuene, som var ulik japanerne. I 1622 fikk Hieronymus beskjed om å reise sørover igjen til Edo, hvor han skulle bli superior for jesuittene som arbeidet i byen og distriktet omkring. Igjen gikk han under jorden og utførte sin tjeneste om natten. Det var under dette andre oppholdet i Edo at han tok opp Simon som legbror i jesuittordenen.

I august 1623 døde shogun Hidetada, sønn av Tokugawa Iyeyasu, og hans sønn Iyemitsu ble ny shogun. I stedet for å gjøre slutt på forfølgelsene fortsatte han sin fars og bestefars strenge politikk, og han fornyet dekretet av 1614. I november 1623 informerte en misfornøyd kristen myndighetene om hvor Hieronymus og Simon bodde, men da soldatene angrep huset, var begge jesuittene ute. Likevel arresterte soldatene eieren, og i den følgende opprullingen arresterte de rundt 47 kristne. Da Hieronymus fikk høre om dette, bestemte han seg for å melde seg slik at hans vert kunne gå fri. Simon ville ikke skilles fra ham, så han gikk sammen med ham, og sammen overga de seg til myndighetene. Men dessverre ble ikke deres vert satt fri.

Hieronymus og Simon ble sendt til to forskjellige fengsler. Hieronymus forkynte for sine fangevoktere og omvendte dem alle åtte, mens Simon forkynte for sine fangevoktere og til de hedenske medfangene og omvendte førti av dem. Tidlig i desember ga shogunen ordre om at de skulle henrettes over langsom ild, og den 4. desember ble 50 fanger tatt med til en slette nær Edo. Myndighetene ventet med de to jesuittene og den salige fransiskanerpateren Frans Gálvez til slutt. Mens de 47 legfolkene ble drept, oppmuntret Hieronymus dem til å bevare sin kjærlighet til Gud og minnet dem om at denne verdens trengsler er forbigående, mens himmelens gleder er evige. Når han så hver martyr bøye sitt hode i døden, hevet han sin hånd til absolusjon.

Deretter var det tid for de tre ordensmennene å dø. Da flammene virvlet opp rundt kroppene deres, gjorde Hieronymus bålet om til en prekestol. Med høy stemme fortalte han tilskuerne at han og hans ledsagere døde for den kristne religion og ba katolikkene blant dem om å forbli trofaste i troen. Flammene slikket høyere og høyere, og de tre urørlige misjonærene ga sitt siste offer til Gud. De 47 legfolkene er ikke saligkåret, siden det foreligger utilstrekkelig informasjon om dem - mange av dem kjenner man ikke en gang navnet på.

Hieronymus ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 120 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».

De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Hieronymus' minnedag er dødsdagen 4. desember. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.