Den hellige Hugo av Bonnevaux (~1120-1194)

Den hellige Hugo (fr: Hugues) ble født rundt 1120 i Châteauneuf d'Isère ved Valence i Dauphiné i Frankrike. Han kom fra en adelsfamilie og var nevø av den hellige Hugo av Grenoble. Han startet på en kirkelig karriere i Lyon, men etter flere møter med en karteuser bestemte han seg for å bli munk. Han ble i 1138 karteuser (Ordo Cartusiensis – OCart) i klosteret Mézières ved Beaune i Øst-Frankrike.

Hans familie var fullstendig mot at han skulle bli munk, og da han ble alvorlig syk under novisiatet, var han selv fristet til å gi opp tanken. Et brev fra den hellige Bernhard av Clairvaux oppmuntret ham til å forbli trofast mot sitt kall, og senere, da hans legemlige botsøvelser ble for strenge, var det også Bernhard som ba ham ta til fornuft og få en mer balansert tilnærming til det åndelige liv.

Hugo sluttet seg til cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) og i 1162 ble han valgt til abbed av Léoncel i Languedoc. Han ble innblandet i disputter om klosterets rettigheter og klarte å oppnå en pavelig bulle som stadfestet og beskyttet alle dets eiendommer. I 1166 ble han valgt til abbed av Bonnevaux, som var moderhus for Léoncel, begge lå ved Vienne i Sørøst-Frankrike.

Nok en gang ble han trukket inn i kirkelige disputter og politikk. Denne gangen var saken mer alvorlig, siden den dreide seg om forsøkene fra keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90) på å avsette pave Alexander III (1159-81) til fordel for en motpave. Hugo gikk inn i historien som den som meglet mellom pave og keiser, og striden ble avgjort til pave Alexanders fordel gjennom Freden i Venezia av 24. juli 1177. Keiseren ga mye av æren for suksessen i forhandlingene til den rollen Hugo hadde spilt som mellommann mellom de stridende partene.

Hugo hadde en dyp åndelig innsikt, og var begavet med spesielle evner, som profeti og eksorsisme. Han hadde avlagt løfte om aldri å komme nær en kvinne. Det fortelles om ham at han alltid ba til Gud og gråt over verdens ondskap. Men han spilte også en viss politisk rolle.

Hugo døde i 1194 og ble gravlagt i kirken i Bonnevaux. Hans grav ble et valfartsmål og det ble meldt om en rekke mirakler som skal ha skjedd der. En gransking av hans liv og mirakler ble startet omkring tyve år etter hans død, men noen formell helligkåringsprosess ble aldri innledet. Han ble helligkåret ved at hans gamle kult ble stadfestet den 9. desember 1903 (gruppen «Theobald av Vienne og hans 16 ledsagere») av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er 1. april. Hans onkel Hugo av Grenoble har minnedag samme dag, noe som har ført til en viss sammenblanding.

Hans grav ble delvis ødelagt under Reformasjonen, og hans jordiske rester ble gravlagt på nytt i et nærliggende kapell i 1743. Et nytt kapell for å huse relikviene ble bygd på samme sted i 1966.