Den hellige Illtud (400/500-t)

Den hellige Illtud (Illtyd, Iltut, Eltut, Hildutus, lat: Iltutus) var helt klart en fremstående skikkelse blant de walisiske helgenene. Hovedområdet for hans arbeid var den sørøstlige delen av landet. En biografi om ham ble skrevet ca 1140, men den er full av usannsynlige legender og har ingen åpenbar historisk verdi. Men den nevner at han seilte med noen skip med korn for å lindre en hungersnød, og både kirker og landsbyer i Bretagne bærer da også hans navn.

Biografien forteller at faren var en bretoner som bodde i «Letavia» med sin kone. Det har vært foreslått at Letavia her betyr et område i det sentrale Brecknock i Wales heller en Bretagne. Da Illtud vokste opp, dro han med båt for å besøke «sin fetter kong Arthur», og giftet seg med en kvinne som het Trynihid. Han forlot Arthur og gikk i militær tjeneste hos en høvding i Glamorgan i Sør-Wales, derfor kalles han noen ganger Illtud Ridderen. Historien forteller at han ble skremt til å ta opp klosterlivet ved en jaktulykke der noen av hans venner mistet livet, og at han ble anbefalt til å forlate verden av den hellige Cadoc (som knapt var født på den tiden). Illtud dro for å bo sammen med Trynihid i en stråhytte ved elva Nadafan, men ble advart av en engel, under merkelige omstendigheter, om å forlate sin kone.

Dette gjorde han, svært brutalt, tidlig en morgen, og dro til den hellige Dyfrig for å motta tonsuren som munk. Deretter tok han sin bolig ved en bekk som het Hodnant, og levde asketisk der som eremitt inntil disipler begynte å samle seg. De blomstret materielt og åndelig, deres land var godt og de arbeidet hardt, og St. Illtuds kloster ble den første store klosterskolen i Wales. Da Illtud ble drevet fra sitt kloster av en lokal høvding, måtte han en tid søke tilflukt i en hule ved elva Ewenny, hvor han fikk føde fra himmelen. Deres land var truet av sammenbrudd av en mur mot sjøen, som munkene bygde opp igjen, men til slutt måtte den repareres mirakuløst av helgenen.

Biografien om den hellige Samson, som ble skrevet kanskje 500 år tidligere, har derimot noen viktige referanser. Den hevder at Illtud var en disippel av den hellige Germanus av Auxerre, som skal ha viet ham til prest, og kaller ham «den mest lærde av britene i begge Testamenter og i all slags kunnskap», og snakker om hans store monastiske skole. Dette etablissementet var Llanilltyd Fawr eller Llantwit Major i South Glamorgan helt sør i Wales, og andre fremtredende helgener ved siden av St. Samson er sagt å ha vært Illtuds studenter der. Det var et av de mest innflytelsesrike i Sør-Wales.

Biografien sier at Illtud i høy alder igjen krysset havet og døde i Dol, men forfatteren av Samsons biografi skriver også om Illtuds død, som en illustrasjon av helgenens profetiske krefter. Den forteller ikke når og hvor han døde, men det må ha vært tidlig på 500-tallet. Klosteret i Llantwit overlevde i en eller annen form frem til den normanniske invasjonen i 1066. En inskripsjon fra 800-tallet på et kors i Llantwit nevner «Illtet, Samson og Ebisar», men det er ingen formelle bevis på en kult som er bevart før på 1000-tallet. Men mange kirker i Wales er viet til ham.