Den hellige Isidor Bonden (~1080-1130)

Den hellige Isidor Bonden (Isidoro, Isidro) kalles også Agricola, Labrador eller Isidor av Madrid. Han ble født rundt 1080 i Madrid i Spania av fattige, men fromme foreldre. De innpodet i ham en kjærlighet til sin religion og en frykt for synd. De kunne ikke forsørge ham lenger når han ble ungdom, så han ble sendt av sted for å arbeide. Han kalles «Isidor Bonden», men «Isidor Gårdsarbeideren» ville ha vært mer korrekt. Han forlot tidlig barndomshjemmet for å tjene til livets opphold, og han tilbrakte hele sitt liv i tjeneste for en og samme arbeidsgiver, den rike Juan de Vergas, og arbeidet på hans store gods i Torrelaguna like utenfor Madrid, byen som han nå er skytshelgen for.

Isidor giftet seg med Maria Toribia, som var like fattig og from som ham selv. Kirken ærer henne også som salig, og i Spania kalles hun Santa María de la Cabeza. Cabeza er det spanske ordet for «hode», og navnet kommer av at hennes hode ofte ble båret i prosesjoner, spesielt i tider med tørke. Isidor og Maria fikk en sønn som døde uventet mens han var ung, og dette så de som et tegn fra Gud, så deretter levde ekteparet i total avholdenhet. Maria besøkte hver dag en liten kirke for Guds Mor Maria, hvor hun sørget for olje til evighetslampen.

Juan de Vergas behandlet Isidor som en bror og tillot ham å be i kirken hver dag, selv om han passet på at det aldri gikk ut over arbeidet. Isidor sto hver dag opp tidlig for å gå til messe i kirken, han ba i lange perioder mens han gikk bak plogen og han brukte ofte feriene til valfarter til lokale helligdommer. Selv om han alltid var fattig, ga han så mye som han kunne til de som var enda fattigere, og alle trengende fant alltid en åpen dør hos Isidor og Maria.

En biografi om Isidor ble skrevet i 1265 (supplert 1275), 150 år etter hans død, trolig av fransiskaneren Juan Egidio de Zamora, diakon ved St. Andreas-kirken i Madrid. Den er ikke spesielt troverdig, den består hovedsakelig av undere som er knyttet til Isidors navn. Han hadde god helse og arbeidet mye, slik at avkastningen på godseierens åkre ble større og større. Snart utnevnte godseieren Isidor til «førstedreng». De andre arbeiderne ble misunnelige og klaget til arbeidsgiveren over at Isidor med sine daglige kirkebesøk forsinket arbeidet. Godseieren bestemte seg da for å undersøke saken, men fikk da til sin forskrekkelse se et kobbel hvite okser ført av engler som pløyde ved siden av Isidor, som lå på kne i bønn.

Ved en annen anledning, det var midt på vinteren, så Isidor noen stakkars sultne fugler som satt vaglet på en gren, mens han bar en sekk med korn som skulle males. Til tross for sin ledsagers hån ga han halvparten av kornet til fuglene, men resten ga mirakuløst nok den dobbelte mengde mel. Han skal også ha fått i kilde med friskt vann til å strømme opp av den tørre jorden for å slukke sin herres tørst. Uansett legender er det klart at han var en mønsterarbeider, en vennlig nabo, og en svært hengiven kristen. Hans hustru lignet ham i karakter, hun overlevde ham med mange år.

Isidor døde den 15. mai 1130 ved Madrid. Miraklene fortsatte etter hans død, og etter et syn ble hans grav åpnet i 1170. Til tross for den store fuktigheten i jorden var hans legeme og klær bevart etter 40 år, og i en høytidelig prosesjon ble hans legeme overført til St. Andreas-kirken i Madrid. Dette var på den tiden det samme som en helligkåring. I 1211 er Isidor sagt å ha ledet kong Alfonso VIII av Castilla (1170-1214) i en visjon til en ukjent sti, som gjorde kongen i stand til å foreta et vellykket overraskelsesangrep på maurerne i passet Navas de Tolosa.

Rundt 1615 ble kong Filip III av Spania (1598-1621) helbredet fra en dødelig feber etter at Isidors relikvier ble båret fra Madrid og flyttet inn i kongens sykerom. Dette førte til at kongen gjorde ham til Madrids skytshelgen og erstattet det gamle relikvaret med et nytt i sølv, og han ba Den hellige Stol om at Isidor måtte bli formelt helligkåret.

Dette skjedde etter kort tid. Først ble han saligkåret den 2. mai 1619 av pave Paul V (1605-21) og deretter helligkåret i en overdådig seremoni den 12. mars 1622 av pave Gregor XV (1621-23) sammen med de tre andre spanske helgenene Ignatius av Loyola, Frans Xavier og Teresa av Ávila, og italieneren Filip Neri. En ny helligkåringsbulle ble også utstedt den 4. juni 1724. Hans minnedag er 15. mai og hans navn står i Martyrologium Romanum. Tidligere minnedager er 10. mai og 22. mars; i USA 25. oktober. Hans fest feires i Madrid med ringende kirkeklokker og gatene dekorert for en prosesjon til hans ære.

Isidors legeme har gjennom århundrene blitt overført til seks forskjellige steder. Den siste gangen var i 1769, da det ble flyttet til St. Andreas-kirken ved Plaza de los Carros i Madrid, en av de eldste i byen. Der oppbevares det i et praktfullt utsmykket relikvar høyt over hovedalteret. Denne kirken ble nesten helt ødelagt i Den spanske Borgerkrig i 1936, bare Isidors gravkapell San Isidor ble bevart.

I mai 1969 feiret man i Spania 200-årsjubileet for denne siste translasjonen. I den anledning ble det mørknede og snive, men perfekt bevarte legemet utstilt i ti dager, og en stor folkemengde passerte høytidelig forbi for å se den 800 år gamle relikvien.

Isidor er et interessant eksempel på en leg helgen av beskjeden herkomst, og kan sammenlignes med de hellige Homobonus av Cremona, Godric av Finchale eller Walstan av Bawburgh, som oppnådde hellighet i livet gjennom monotone yrker, men som ble berømt etter døden. Han må ikke blandes sammen med den hellige Isidor av Sevilla (død 636), som han ble oppkalt etter. I kunsten er Isidor Bondens attributt en sigd. Han avbildes også sammen med engler som pløyer markene.

Isidors fest feires i USA, og han er utnevnt til skytshelgen for The National Catholic Rural Life Conference. Han er ikke bare skytshelgen for bønder, men også en modell for legfolks spiritualitet. Han viser hvordan personer som lever og virker i verden, og spesielt de som utfører kroppsarbeid, kan bli forent med Gud i bønn selv mens de utfører sine daglige plikter. Hans nestekjærlighet mot de fattige og trengende og hans respekt for Guds skapning er av spesiell betydning for dem som lever i vårt moderne forbrukersamfunn. Endelig er han en påminner til alle legfolk i Kirken om at de er kalt av Gud til å hellige den verdslige orden i denne verden.