De hellige Jacut og Guithern av Bretagne (500-t)

De hellige Jacut (Jakob) og Guithern (Gwethenoc, Guétenoc, Guethenoc, Guezennec, Wethnoc, Vennec) var tvillingbrødre. De ble født på slutten av 400-tallet eller på begynnelsen av 500-tallet i kongeriket Dumnonia, som omfattet Cornwall, Devon og mye av Somerset i det sørvestlige Britannia. Deres foreldre var de hellige Gwen og Fragan. Familien var kristne, og for å unnslippe de barbariske hedningene i de urolige tidene etter at romerne trakk seg ut av landet, var det mange kristne briter som flyktet fra det sørvestre Britannia til Bretagne, som dermed fikk sitt navn (engelsk: Brittany). Gwen og Fragan var blant dem, og de tok tvillingene Jacut og Guithern med seg.

De slo seg rundt 460 ned i Armorique ved Saint-Brieuc i Bretagne, på et sted som senere fikk navnet Ploufragan etter Fragan. Gwen ble mor til tre helgener, for i Bretagne fikk hun den hellige Winwaloe, en av de høyest ærede bretonske helgenene. Hun ble på grunn av de tre sønnene også kalt Gwen Teirbron [Teirbronn] («tre-brystet»), og slik fremstilles hun også i bretonsk folkekunst. På latin ble dette til Alba Trimammis. Kirker i Bretagne er viet til dem alle. Senere fikk Gwen og Fragan datteren Chreirbia (Creirwe, Klervie).

Fragan betrodde Jacut og Guithern til den hellige Budoc, superior i klosteret Lavré (eller Lavret), ikke langt fra Bréhat, for at de skulle få utdannelse i håndverk, bønn og botsøvelser. I lengsel etter en enda mer fullkommen ensomhet grunnla de en eneboerhytte ved Landoac, og det ble senere til benediktinerklosteret Saint Jacut-de-la-Mer, som eksisterte fra 818 til 1791.

De omvendte befolkningen i området og lærte dem å dyrke landet. Klosteret vokste fremfor alt gjennom innvandring fra Britannia til Armorique. Ifølge en tradisjon som er bevart i klosteret, forlot Guithern mot slutten av sitt liv sin bror av ukjente grunner og med ukjent mål og mening.

Jacut ble værende i Landoac og døde en 8. februar i første halvdel av 500-tallet. Han ble gravlagt i klosterkirken. Under normannerangrepene rundt 878 ble hans jordiske rester flyttet til et ukjent sted, kanskje en 5. juli, som er Jacuts sekundære fest. Sognet Saint-Jacut-sur-Ars i nærheten av Redon mener å ha hatt relikvier av ham i uminnelige tider. Munker fra Landoac kan ha etterlatt seg en del av sin skatt der. Han har gitt navn til to gamle sogn i bispedømmet Quimper.