Den hellige Peter Krysologos av Ravenna (~380-450)

Skytshelgen mot feber og hundegalskap

Peter Krysologos («gyllen tale») ble født ca år 380 i Forum Cornelii ved Imola, en by i det østre Emilia i Italia ca 5 mil vest for Ravenna. I virkeligheten er det svært lite som er kjent om hans liv. Det finnes ingen beretning om ham før nesten 400 år etter hans død, og man kan bare ha liten tiltro til den. Han fikk opplæring i teologi av biskop Kornelius av Imola, som han selv omtaler med ærbødighet og takknemlighet.

Da biskop Johannes av Ravenna døde ca 431, ble Peter valgt til ny biskop. På den tiden var Ravenna blitt ny keiserresidens, og sammen med Roma, Milano og Konstantinopel, var den dermed blitt en svært viktig by. Keiser Valentinian III og hans mor Galla Placidia, som bygde kirken for den hellige Johannes Evangelisten på grunn av et løfte hun avla mens hun reiste fra Konstantinopel til Roma, bodde i byen, og Peter nøt deres aktelse og tillit, og keiserinnen brukte ham som venn og rådgiver.

På denne tiden ble Ravenna metropol for det vest-romerske riket, og biskopen dermed erkebiskop (metropolitt). Peter Krysologos var den første som hadde denne tittelen. Under ham utviklet Ravenna seg et godt stykke på vei til den strålende og beundrede byen den i løpet av de etterfølgende århundrene skulle bli. Han var delvis ansvarlig for de store byggearbeidene, som delvis er bevart og har gjort byen berømt. Men Peter kan ikke sikkert knyttes til noen av byens bevarte mosaikker. I byen Classis, som da var Ravennas havneby, bygde Peter et dåpskapell og en kirke viet til St. Andreas.

Som biskop var han opptatt både av å utrydde de siste rester av den hedendommen som fortsatt overlevde, og å slå ned på de voksende mislighetene. Han gikk særlig ut mot de årlige karnevalene, og sa i den forbindelse: «Den som vil leke med djevelen, kan ikke glede seg med Kristus». Han oppmuntret til hyppig kommunion og var en sterk forkjemper for Romas primatrettigheter. I Ravenna viste han seg som en ivrig hyrde for sine får. Han var til tjeneste for rike og fattige og lyttet med samme oppmerksomhet på lærde og ulærde.

Peter var en nær venn av pave Leo den Store, og sammen kjempet de mot de mange vranglærene på 300- og 400-tallet. Selv om disse vanskeliggjorde evangeliets utbredelse, så førte de likevel noe godt med seg: De tvang frem en stor skare av hyrder, teologer, forfattere og predikanter, som måtte tenke gjennom troens store mysterier og uttrykke dem med et entydig og forståelig språk. Blant dem var Peter Krysologos.

Peter var en av dem som mottok et brev fra monofysittenes leder Eutykios, den ansette og innflytelsesrike arkimandritten i et kloster i Konstantinopel, som protesterte mot å være blitt fordømt av patriark St. Flavian av Konstantinopel. I sin iver etter å bekjempe den nestorianske vranglæren, som ville dele Kristus i to ulike personer, den guddommelige og den menneskelige, gikk Eutykios til den motsatte ytterligheten og lærte at Kristi ene person hadde en enste natur, den guddommelige (monofysittismen). Før han gikk ut men denne læren, skrev han til Peter og ba om hans syn på saken. Biskopen svarte ikke direkte, men formante ham til ikke å forårsake splid i Kirken og oppfordret ham å innhente synspunkter fra Roma, for «intet trosspørsmål burde diskuteres uten pavens godkjennelse».

Patriark Flavian avsatte Eutykios og utelukket ham fra kirkefellesskapet. I 448 appellerte Eutykios sin sak til paven. Da Leo forsto den sanne betydning av hans lære, sendte han den 13. juni 449 sitt berømte dogmatiske skrift til Flavian, hans såkalte Tome. Her fordømte han Eutykios og la frem læren om den klare distinksjonen mellom Kristi to naturer i hans ene person.

I en situasjon hvor det romerske riket falt sammen under folkevandringenes barbariske stormer, og hvor Konstantinopel forsøkte å fortrenge Romas autoritet i trosspørsmål, lyder Peter Krysologos' brev som en trosbekjennelse om Kirkens hierarkiske ordning. Alle hans skrifter er gått tapt, unntatt en samling av 183 korte prekener. Tilnavnet Krysologos («gyllen tale») fikk han på grunn av sin enestående veltalenhet. Hans prekener er alle svært korte, for han var redd for å trette tilhørernes oppmerksomhet. De er holdt i en folkelig tone og uten teologiske spissfindigheter, selv om han ofte brukte greske uttrykk. Han anstrengte seg også for å få læren fra Det nye Testamente til å påvirke livet til de kristne, og hans prekener forklarer evangeliet, trosbekjennelsen og Fader vår med en mesterlig klarhet og uttrykkskraft. Peter er sagt å ha preket med slik lidenskap at han noen ganger ble målløs av sinnsbevegelse. Hans prekener handler nesten alle om emner fra evangeliene, enkle, praktiske og klare, men ofte bruker han en helgens liv som illustrasjon og eksempel.

I 448 mottok han Germanus av Auxerre med store æresbevisninger i Ravenna, og etter hans død der den 31. juli 450, presiderte Peter ved hans begravelse i august og beholdt hans kutte og sekk som relikvier.

Peter Krysologos levde ikke lenge etter. Da han følte døden nærme seg, gikk han til fødestedet Forum Cornelii og døde der, den 3. desember 450 (31. juli 351?), like før konsilet i Kalkedon avgjørende fordømte monofysittismen. Hans gravsted blir i dag æret i domkirken i Imola.

Han ble utnevnt til kirkelærer av pave Benedikt XIII den 10. februar 1729.

Hans minnedag er nå 30. juli. Tidligere ble hans fest feiret den 4. desember.