Den hellige Laurentius av Canterbury (~550-619)

Den hellige Laurentius ble født i Italia ca 550. Han tilhørte den første gruppen munker som ble sendt til England av pave Gregor den Store i 596/97, og han var en av den hellige Augustins mest betrodde medarbeidere. Han ble sendt tilbake til Roma for å fortelle om de første omvendelsene i Kent, og brakte i 601 tilbake pave Gregors svar på Augustins spørsmål om organiseringen av kirken i Canterbury. Før sin død konsekrerte Augustin Laurentius til biskop for å bli hans etterfølger som den andre erkebiskop av Canterbury (ca 604). Dette var en irregulær fremgangsmåte, men var ikke uten presedens og ble godtatt.

Laurentius fulgte Augustins politikk med å konsolidere Kirken i Sørøst-England, og forsøkte å oppnå et samarbeid med de britiske biskopene i vest om å omvende angelsakserne. Men som sin forgjenger mislyktes Laurentius å komme overens med dem. Britisk uforsonlighet og anti-romersk holdning gjorde samarbeidet umulig.

Da den hellige kong Ethelberts sønn Edbald (Eadbald) kom til makten, ble det en hedensk reaksjon. Han giftet seg med sin stemor og nektet å gi de kristne den samme støtte i Kent som sin far. Dermed syntes hele eksistensen til kirken i Canterbury i fare. Den hellige Mellitus og den hellige Justus trakk seg midlertidig tilbake til Gallia, og Laurentius tenkte å følge dem. Han ble hindret, i følge Beda den Ærverdige, av en visjon mens han sov av St. Peter, som banket ham gul og blå for hans feighet. Denne historien synes å være en sammensmelting av Quo Vadis-legenden og et berømt brev av den hellige Hieronymus. Uansett ble erkebiskopen på sin post, og hendelsen førte til at Edbald omvendte seg, støttet Laurentius og hans ledsagere og tillot Kirken å ekspandere hurtigere.

Den hellige erkebiskop Laurentius døde i Canterbury i 619 og ble gravlagt i klosterkirken Ss Peter og Paul (senere kalt den hellige Augustin) i Canterbury, som han selv hadde vigslet. Hans legeme ble overført sammen med de andre tidlige Canterbury-helgenene i 1091. Hans grav ble åpnet i 1915.

Hans minnedag er 3. februar. En translasjonsfest for den hellige Augustin og hans ledsagere, inkludert den hellige Laurentius, ble holdt i Canterbury den 13. september.