Den salige Ludvig Kawara (1583-1622)

En av de 205 salige martyrene av Japan

Den salige Ludvig Kawara [Cavara] ble født i 1583 i Arima i Japan. Som ung mann var han pasje ved hoffet til prins Mikael av Arima. Da prinsen ble apostat (falt fra troen), ville han at Ludvig skulle gjøre det samme. For ikke å fornærme sin herre lot Ludvig som om han avsverget troen, men han fortsatte å leve et kristent liv. Da prinsen fikk greie på dette, utviste han Ludvig fra hoffet og konfiskerte alt han eide. Da dro Ludvig sammen med sin familie til Nagasaki og levde i ussel fattigdom.

Etter at hans hustru og barn var døde, bygde Ludvig et lite hus for seg selv i et avsidesliggende sted og levde der som en asket. Kristne besøkte ham og lyttet til hans formaninger. Han ble feilaktig tatt for å være prest på grunn av at hans ansiktstrekk lignet på en europeer, og ble arrestert to ganger, men løslatt. Men den 30. juni 1621 ble han arrestert for tredje gang sammen med den salige jesuittpateren Sebastian Kimura og hans kateket, den salige Thomas Akafuji, etter at de var forrådt av en koreansk tjener.

De ble sendt til fengselet i Suzota ved Omura, to mil fra Nagasaki, hvor de ble kastet i innhegningen sammen med den salige jesuittpateren Karl Spinola og de andre kristne. P. Spinola drev et novisiat i fengslet, og beveget av eksemplet til dem som var opptatt som jesuittnoviser, ba Ludvig og Thomas om å få slutte seg til de fem novisene, de salige Antonius Kyuni, Gonzalo Fusai, Peter Sampò, Mikael Shumpo og Johannes Kingoku. Med tillatelse fra jesuittenes provinsial tok p. Spinola dem opp i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) som noviser.

Fengslet var en innhegning laget av stolper, lik et fuglebur, som Karl Spinola en gang beskrev det i et brev, med verken vegger eller tak. Fengselet lå ved sjøen, slik at om sommeren led fangene under varmen fra solen, og om vinteren måtte de tåle kaldt regn, snø og iskald vind. De vasket seg aldri og byttet aldri klær. Maten var minimal, et par håndfuller ris. Innhegningen var bare rundt 7x7 m, likevel inneholdt den på et tidspunkt tre dusin fanger. Det var ikke plass til å strekke seg ut, og fangene måtte sitte på huk og lene seg til hverandre. De kristne i Nagasaki bestakk vaktene slik at de kunne smugle inn mat, skrivemateriell og det som trengtes for messen.

Etter at Ludvig hadde vært i fengselet i 14 måneder, fikk fangene i september 1622 høre at de skulle tas med til Nagasaki. De følte seg sikker på at martyriet snart ville bli deres. Før de forlot innhegningen, mottok p. Spinola løftene som skolastikere fra sine syv noviser. Den 9. september ble de 24 fangene i Suzota, alle med et tau rundt halsen, og jesuittene i prestekjoler som var smuglet inn for anledningen, ført til Nagasaki med en eskorte på 400 soldater. Da de kristne kom til Martyrhøyden, ventet de på en annen gruppe på 33 fanger fra byen. Da de to gruppene møttes, omfavnet de hverandre. Ordensmennene i gruppen ble dømt til døden over langsom ild, mens de andre ble dømt til å halshogges. Av jesuittene ble bare Johannes Chugoku halshogd, og det var fordi det ikke var nok bål. Den 10. september 1622 ble den store martyriumsdagen, og 22 av de brente og 30 av de halshogde ble saligkåret i denne gruppen.

Da Karl var bundet til bålet, intonerte han salmen Pris Herren, alle folkeslag, og martyrene sluttet seg til i en sang av takksigelse til Gud for å ha blitt valgt til å gi dette spesielle vitnesbyrdet på sin kjærlighet. Bålene ble påtent, men veden var arrangert slik at ofrenes lidelser skulle forlenges. Fordi Karl var sterkt svekket etter fire år i fengsel, var han den første i gruppen som døde, innen en halv time etter at bålene ble tent. Sebastian Kimura var den siste som døde, etter å ha utholdt sitt martyrium i tre timer. I hele denne tiden forble han urørlig med armene utstrakt i form av et kors.

Ludvig ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 69 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».

De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Ludvigs minnedag er også dødsdagen 10. september. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.