Den hellige Maria de Mattias (1805-1866)

Den hellige Maria de Mattias ble født den 4. februar 1805 i Vallecorsa i provinsen Frosinone på grensen mellom Lazio og Campania i Sør-Italia, den sørligste byen i Kirkestaten. Hun var den eldste av fire barn av en advokat. Hennes familie var både velstående og utdannede, selv om kvinner ikke fikk lov til å studere, og de hadde også en dyp kristen tro. Gjennom dialog med sin far lærte Maria ikke bare troens sannheter, men også om episoder og personer fra Skriften. Hennes far leste fra Bibelen til henne mens hun ennå var svært ung, og hun utviklet en stor kjærlighet til Jesus.

På denne tiden (1810-25) opplevde Vallecorsa og området rundt en tragisk periode preget av bandittvesen. Uten formell utdannelse og uten kontakt med utenverdenen på grunn av sin sosiale klasse tilbrakte Maria barndommen og den første ungdomstiden tilbaketrukket og fokusert på sin skjønnhet. Men da hun ble 16 eller 17 år, begynte hun å lete etter meningen med sitt liv, og hun følte behov for en grenseløs kjærlighet. Igjen var det gjennom dialog med sin far, som hun avslørte sitt indre mørke til, at Gud lot henne erfare sin kjærlighets skjønnhet på en «mystisk» måte.

Den hellige pater Kasper de Buffalo kom i 1722 for å preke en misjon i Vallecorsa, og den 17-årige Maria så hvordan byens innbyggere endret seg. Kasper valgte henne samme år til å grunnlegge en kongregasjon for kvinner tilsvarende den han grunnla for undervisning av gutter. I 1834 spurte biskop Giuseppe Maria Lais, administrator av Anagni, henne om å overta ledelsen av en skole i Acuto ved Anagni i Frosinone, og dette aksepterte hun. Hun bestemte seg for ikke bare å undervise, men også grunnlegge en kongregasjon for religiøs oppdragelse av unge jenter.

Sammen med en av Kaspers ledsagere, den ærverdige p. Giovanni Merlini, grunnla hun den 4. mars 1834 i Acuto «Tilbedelsessøstrene av Kristi blod» (Suore Adoratrici del Sangue di Cristo - ASC). I 1835 mottok hun sin første rekrutt, Anna Farrotti, og de begynte å etablere kongregasjonen etter modell av del Bufalos misjonærer.

En av Marias begavelser var at hun talte åpenhjertig og overbevisende. Hun var svært dyktig når det gjaldt å holde bibelske og kateketiske foredrag for kvinne- og jenteforeninger som hun organiserte. Hun ledet også åndelige øvelser for gifte kvinner. Hun kunne ikke tale til menn i henhold til datidens skikker, men de kom spontant for å høre på henne, gjerne i forkledning. Også prester ba om å bli instruert av henne, gjerne etter solnedgang.

Hun ble oppmuntret i sitt arbeid av Msgr George Talbot og Msgr (senere kardinal) Edward Howard i Roma. I 1840 åpnet kongregasjonen en ny skole i Marias gamle hjem i Vallecorsa. Andre grunnleggelser fulgte, og ved hennes død drev søstrene omkring 70 skoler, tre av dem i Tyskland og England Nesten alle de andre var i små, isolerte byer i Sentral-Italia. Til Roma ble hun kalt av den salige pave Pius IX (1846-78) til hospitset San Luigi og skolen i Civitavecchia.

Maria døde den 20. august 1866 i Roma, 61 år gammel. Hun ble gravlagt på kirkegården Verano etter anmodning fra Pius IX, som valgte en grav til henne og bestilte et basrelieff med avbildning av profeten Esekiels visjon: «Dere tørre ben, hør Herrens ord» (Es 37,4). Hennes ry for hellighet fortsatte etter hennes død. Hennes saligkåringsprosess ble innledet tretti år senere, og hun ble saligkåret den 1. oktober 1950 av pave Pius XII (1939-58). På det tidspunkt drev kongregasjonen over 400 skoler.

Den 20. desember 2002 undertegnet pave Johannes Paul II dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente et nytt mirakel på hennes forbønn, noe som åpnet veien for hennes helligkåring. Den fant sted den 18. mai 2003 på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 20. august.