Den hellige Nikodemus (1. årh)

Den hellige Nikodemus var en fremtredende jøde og fariseer på Kristi tid, og han nevnes i Johannesevangeliet. Hans navn står der på gresk – den hebraiske formen er antakelig Naqdimon. Johannes-evangeliet forteller tre ting om denne gode fariseeren: Den første var at han besøkte Jesus i hemmelighet om natten og samtalte med ham om å bli født på nytt (Joh 3,1-21). Da kalte Jesus ham «en av Israels lærere».

Den andre tingen Johannesevangeliet forteller, var at han satt i jødenes øverste råd og høyeste domstol, kalt de skriftlærdes råd eller Sanhedrin, hvor han sannsynligvis hadde stor innflytelse. Der tok han Jesus i forsvar og ville ikke dømme noen før de var blitt forhørt (Joh 7,50-51). Den tredje tingen Johannes-evangeliet forteller om Nikodemus, var at han hjalp den hellige Josef av Arimatea å gravlegge den korsfestede Jesus (Joh 19,39). Antakelig var han velstående, for han hadde med «en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund» (rundt 30 kg).

Mer vet vi ikke om ham, men det blir tradisjonelt antatt at han ble en disippel av den oppstandne Kristus og at han døde som martyr. Fordi han ble en kristen, skal jødene ha avsatt ham fra hans embete og forvist ham, og han skal ha hatt den hellige Gamaliel, den hellige Paulus' berømte lærer, å takke for at han ikke led den hellige Stefans skjebne og ble steinet.

Den romerske historikeren Flavius Josephus nevner i sine Antiquitates (XIV,37) en Nikodemus som hadde blitt omvendt til kristendommen og inspirerte den hellige evangelisten Johannes ved skrivingen av hans evangelium. Nikodemus nevnes i noen apokryfe skrifter, som for eksempel i Acta Pilati, som handler om Jesu nedfart til dødsriket. Dette greske apokryfiske skriftet fra 400-tallet ble på 1500-tallet utgitt under navnet Nikodemus-evangeliet.

En legende forteller at Nikodemus ga den hellige Petronilla nattverden og gravla hennes lik. Derfor befalte Flaccus at han skulle ofre til de romerske gudene, men Nikodemus nektet og ble slått i hjel med blysveper og kastet i Tiberen. Men de kristne fikk hentet ham opp og ga ham en høytidelig begravelse.

Nikodemus har alltid vært feiret som martyr. Han har ulike minnedager, som 1. juni, 1. august og 31. august. I Martyrologium Romanum minnes han den 3. august, som er den dagen man skal ha funnet hans relikvier. Se eget oppslag om Gjenfinningen av de hellige Stefan, Nikodemus og Gamaliel. Servittene og pasjonistene minnes ham den 27. mars. Nikodemus har aldri vært regnet blant Jesu 70 (72) disipler, men i Østkirken står han på en liste over andre tidlige «apostler».

Nikodemus er en hyppig avbildet skikkelse innen kunsten. I Michelangelos «Nedtakelsen fra korset» i domkirken i Firenze, som kunstneren hadde bestemt for sitt eget gravsted, ga han Nikodemus sine egne trekk. Dette skyldtes sannsynligvis at Michelangelo tilhørte det brorskapet som ga bistand til de dødsdømte og begravde dem etter henrettelsen.