Den hellige Praxedis av Roma (100-t)

Den hellige Praxedis (Praxedes, Praxidis) var med sikkerhet en dypt troende jomfru som hjalp forfulgte kristne under forfølgelsene i Roma. Selv døde hun en fredfylt død og ble gravlagt i Priscilla-katakomben ved Via Valeria i Roma.

Legenden forteller at Praxedis var datter av en romersk senator, den hellige Pudens, og søster av den hellige Pudentiana og de hellige brødrene Novatus og Timotheus. Alle fire søsknene skal ha fått kristendomsundervisning av de hellige apostelfyrstene Peter og Paulus. Peter bodde lenge i huset til Pudens og viet det til den første kristne kirke i Roma. Da apostlene ble martyrdrept under keiser Neros kristenforfølgelser, tørket Praxedis og Pudentiana opp martyrenes blod. Praxedis skal ha brukt alt hun eide for de fattige og all sin fysiske styrke for å hjelpe martyrene, som hun håpet en gang å få dele skjebne og himmelsk lønn med. En senere legende gjør den hellige Claudia til Pudens' hustru og de fire søsknenes mor.

Andre legender sier at hun levde under keiser Markus Aurelius' (161-180) forfølgelser. Legenden om at de to kvinnene var søstre, kan skyldes at de lå gravlagt i nærheten av hverandre. Da pave Benedikt XIV (1740-58), en hagiografisk ekspert, reviderte det romerske breviaret, erklærte han at deres akter ikke var troverdige. Kulten for Praxedis er da heller ikke en av Romas eldste. Den første gang vi finner henne nevnt, er i et itinerarium (reisebeskrivelse) om katakombene fra 600-tallet.

Uansett hvilken sannhetsgehalt det er i hennes legende, har den gitt oss en av de betydeligste kirkene i Roma. En av Romas eldste kirker, Santa Prassède, er nemlig oppkalt etter Praxedis og bygd over det stedet der hun skal ha bodd. Denne menighetskirken nevnes for første gang i 491 på en innskrift i en romersk katakombe, og den nevnes også i den hellige pave Symmachus' (498-514) biografi. Den ble reparert av pave Hadrian I (772-95), og dagens utseende fikk den etter den hellige Paschalis Is (817-24) ombygging i 822.

Kirken ble også restaurert av den hellige Karl Borromeus (1538-1584), som fikk denne kirken som titularkirke da han ble kreert til kardinal. Praxedis' og Pudentianas relikvier ble overført til denne kirken i 822 og oppbevares i Confessio under hovedalteret. Kirken ligger bortgjemt og ytre sett uanselig i en sidegate ved basilikaen Santa Maria Maggiore. I en nisje står søylen som Kristus skal ha blitt pisket ved. En rund porfyrplate i midtskipet viser stedet hvor Praxedis skal ha holdt likene av romerske martyrer skjult i en brønn inntil de kunne gravlegges.

Praxedis' minnedag var fra 800-tallet 21. juli og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hennes fest ble fjernet fra den universelle kalenderen i 1969 og begrenset til hennes basilika i Roma. Denne kirken inspirerte et vakkert dikt av Browning: «A Bishop orders his Tomb in St. Praxedes». Avbildninger av Praxedis og søsteren finnes hovedsakelig i kirkene Santa Prassède og Santa Pudenziana, som er bygd over det angivelige huset til senator Pudens. De to søstrene fremstilles oftest sammen, gjerne med en svamp og et fat for å samle opp martyrenes blod. Praxedis bærer ofte en krone eller rekker Jesus en krone. Pudentiana feires den 19. mai.