Den hellige Quirinus tribunen av Neuss (d. ~130)

Skytshelgen for byen Neuss; for ridderstanden; for hester og okser; mot kopper, pest, epilepsi, beinbrudd, fot- og beinlidelser, øreverk, verkebyller, fistel, gikt, hudutslett, øyenlidelser, struma og lammelser

Den hellige Quirinus (it: Cirino) var en romersk martyr fra de tidligste tider som vi egentlig ikke vet noen ting om. Vi kjenner ham fra 500-tallslegenden om den hellige pave Alexander I (105-15), som moderne forskere beskriver som «den romantiske fortellingen kalt den hellige Alexanders Passio». Jakob av Voragines Legenda Aurea fortelles legenden om Quirinus og hans datter Balbina under kapitlet om Peters Lenker (se 1. august). Den bygger på de rent legendariske aktene om martyriet til de hellige Hermes og Alexander, Eventius og Teodolus. Denne Alexander blir feilaktig identifisert med pave Alexander I.

Legenden forteller at tribunen Quirinus holdt pave Alexander I og byprefekten Hermes i fengsel for deres tros skyld. Deres fengsler lå langt fra hverandre, og begge var lenket og godt bevoktet. Quirinus prøvde å få Hermes tilbake til de gamle guder, men lovte å bli kristen om Hermes kunne bevise at det fantes et liv etter dette. Denne mente at paven ville klare dette bedre, men da ble tribunen sint og mente det bare var utflukter. Han skjerpet vaktholdet for at de to ikke skulle kunne snakke med hverandre. Men Hermes ba, og en engel viste seg for pave Alexander og førte ham til Hermes’ celle.

Da tribunen neste dag kom til Hermes, ble han forskrekket over å finne begge to der. Da Hermes sa at paven med Guds hjelp hadde oppvekket hans døde sønn, sa Quirinus at hans datter Balbina hadde struma, og hvis paven kunne helbrede henne, ville han bli en kristen. Paven ba ham bringe henne til fengselet hvor han satt. – «Hvordan skal hun finne deg der, du er jo her hos Hermes?» – «Den som brakte meg hit, vil også bringe meg tilbake». Quirinus hentet datteren og brakte henne til fengselet hvor de fant paven i lenker som før og tribunen falt på kne for ham.

Full av andakt kysset Balbina lenkene som paven var festet med. Men han sa: «Du skal ikke kysse disse lenkene, men du skal gå ut og finne St. Peters lenker. Når du har funnet dem, skal du kysse dem med andakt, og du skal straks bli frisk». Tribunen gikk straks ivrig til fangehullet hvor St. Peter hadde sittet, og han fant virkelig lenkene. Balbina kysset dem og ble straks frisk. Quirinus ba pave Alexander om tilgivelse og løslot straks både ham og Hermes. Sammen med datteren lot han seg døpe av paven. Pave Alexander fastsatte at fra da av skulle denne dagen feires, og han bygde en kirke for apostelen Peter, hvor lenkene er blitt oppbevart siden. Kirken kalte han «ad vincula», det betyr «i lenker» – i dag San Pietro in Vincoli.

Quirinus og Balbina skal ha blitt angitt som kristne og arrestert rundt 130 etter ordre fra keiser Hadrian (117-38). Dommeren Aurelius lot Quirinus gjennomgå en langvarig og fryktelig tortur. Da han forble standhaftig, ble først hans tunge skåret ut, og deretter ble hendene og føttene skåret av. Til slutt led han og datteren martyrdøden ved halshogging sammen med Hermes, Eventius, Teodolus og Alexander. De ble gravlagt i Praetextatus-katakomben ved Via Appia. Denne opplysningen nevnes første gang av den hellige Ado av Vienne i hans martyrologium. En annen versjon sier at Balbina døde etter sin far og ble gravlagt ved siden av ham.

I år 1050 ga den hellige tyske pave Leo IX (1049-54) Quirinus’ relikvier til sin søster (?) Gepa, som var abbedisse i et benediktinerinnekloster i Neuss ved Rhinen i nærheten av Düsseldorf i Tyskland. Den høytidelige translasjonen fant sted den 30. april 1050, og han ble bisatt under et alter som var viet til ham. I Neuss var det allerede et århundre tidligere en Quirinus-kult, men det kan ha vært en forveksling med en annen Quirinus. Fra Rhinland fikk kulten stor utbredelse, så langt som til Skandinavia. Andre av hans relikvier æres i ulike andre byer i Rhinland. Noen relikvier hviler også i Roma, i kirkene Santa Balbina, San Silvestro in Capite og i San Pietro in Vincoli.

I 1206 ble den nåværende domkirken, St. Quirin (Quirinusmünster), bygd over relikviene. Det er den vakreste kirken i Rhinland og var sentrum for en folkefest, spesielt etter 1475. Befolkningen var fast overbevist om at byens skytshelgen hadde reddet Neuss i 1471 mot erobring og plyndring i hertug Karl den Tapre av Burgunds (1467-77) krig mot byene Köln og Neuss. Quirinusmünster ble i 2009 utropt til Basilica minor.

I kirkeprovinsen Köln ble i middelalderen fire helgener regnet som spesielle nødhjelpere, og på 1400-tallet ble de på grunn av det innflytelsesrike hoffembetet som marskalk kalt «Guds og himmelborgernes hoffmarskalker». Disse fire «hellige marskalker» var Antonius den Store, pave Kornelius, Hubert og Quirinus. Sammenhengen mellom de fire vises av den vanlige valfartsruten: først til Antonitterklosteret i Wesel, så til Cornelimünster i Eifel, deretter til St. Hubert i Ardennene og til slutt til St. Quirin i Neuss.

På grunn av en feil i Martyrologium Hieronymianum har Quirinus’ minnedag variert mellom 30. mars og 30. april. I Neuss og Köln er hans minnedag 30. april, sannsynligvis translasjonsdagen i Neuss. Ado av Vienne tok hans navn fra legenden om pave Alexander og satte ham inn på 30. mars i sitt martyrologium, og denne datoen kom også inn i Martyrologium Romanum. Men i den nye utgaven av Martyrologium Romanum (2001) er hans minnedag 30. april.

I kunsten gjengis han som tribun eller ridder med et våpenmerke av ni kuler på et skjold eller en vimpel og lanse, sverd og palme. De ni kulene kommer av at man tidligere forvekslet det latinske navnet på Neuss, Novesia, med novem (ni). Andre fremstillinger viser ham med et lam og et svin ved føttene, eller med en hest og en hauk ved siden av seg, eller med sin utskårne tunge som blir kastet til en hauk, eller han er hakket i biter med lemmene kastet til hundene. Han avbildes også sammen med datteren Balbina.

Quirinus æres særlig i Tyskland, Sveits og i byen Bardia a Settimo i Toscana i Italia, og anropes mot øreverk, epilepsi, fot- og beinlidelser, fistel, gikt og lammelser. På toppen av domkirken i Neuss står fortsatt en rikt forgylt jernfigur som den franske revolusjonsgeneralen Bernadotte, senere kong Karl Johan av Sverige, forgjeves forsøkte å skyte ned.