Den hellige Rictrudis av Marchiennes (612-687)

Den hellige Rictrudis (Rictrude, Richtrudis) ble født i 612 (rundt 614?) i Gascogne i Sørvest-Frankrike. Hennes foreldre var fornemme og velstående, men også fromme. Faren var adelsmannen Ernold. Tidlig i livet ble hun veiledet av den hellige Amandus av Maastricht, som da var i eksil fra hoffet til kong Dagobert I (628-39) etter at han sammen med den hellige Modoald av Trier hadde irettesatt kongens utsvevende liv. Amandus bodde i Rictrudis' hus, og derfra evangeliserte han, en franker, folket i Gascogne.

En annen frankisk adelsmann, Adalbald, kom senere til huset. Han var barnebarn av den hellige Gjertrud den Eldre (av Hamage), jarl av Douai og knyttet til kong Dagobert Is hoff. Han hadde også kong Klodvig II (639-57) av Neustria og Burgunds gunst. Han kom til Gascogne for å slå ned et lokalt opprør og bodde hos Ernold. Til tross for motstand fra adelen i Gascogne, som mislikte hans militære aktiviteter i regionen, fridde han til Rictrudis og de giftet seg.

De reiste for å bosette seg i Ostrevant i Flandern, hvor Amandus pleide å komme for å besøke dem. De levde et hellig og lykkelig liv og deres fromme og tilfredse livsstil blir beskrevet med velbehag av hennes biograf. De fikk fire barn, som alle regnes som hellige: sønnen Maurontius og døtrene Adalsindis, Klotsindis og Eusebia. Men enkelte av Rictrudis' slektninger ville ikke godta ekteskapet med Adalbald, selv 16 år etter at det ble inngått. På en ekspedisjon til Gascogne 652 (rundt 645?) falt han som offer for et bakholdsangrep og ble myrdet av hustruens slektninger.

Etter mordet på mannen ønsket Rictrudis å bli nonne, men Amandus rådet henne til å vente til sønnen Maurontius var gammel nok til å slutte seg til hoffet. Men kong Klodvig II hadde andre planer for henne og forsøkte å tvinge henne til å gifte seg igjen med en av sine favoritter.

Bare Amandus var i stand til å overlate kongen til å la henne gå, og lykkelig kunne hun dra til Marchiennes ved byen Lille i bispedømmet Arras i Nord-Frankrike, hvor hun hadde grunnlagt et dobbeltkloster. Her ble hun nonne og senere abbedisse, og hun styrte klosteret i mange år. Her sluttet først døtrene Adalsindis og Klotsindis seg til henne, fulgt av sønnen Maurontius. Klotsindis etterfulgte sin mor som abbedisse i Marchiennes.

Rictrudis sendte sin tredje datter Eusebia som barn til klosteret i Hamage (Hamay) ved Douai i Frankrike, som var grunnlagt av hennes oldemor (farens bestemor), den hellige Gjertrud den Eldre. Da oldemoren døde i 649, etterfulgte den 12-årige Eusebia henne som abbedisse, ikke uten innvendinger fra sin mor.

Rictrudis skjønte at den unge Eusebia ikke ville klare å lede klosteret, så hun tilkalte henne til sitt eget kloster, og hun dro dit sammen med hele kommuniteten i Hamage. Men verken hun eller søstrene trivdes der, ettersom det forhindret dem i å oppfylle Gjertruds siste ønske. Etter mye tid og diskusjon fikk nonnene lov til å vende tilbake til Hamage sammen med Eusebia som sin abbedisse, og de tok Gjertruds relikvier med seg. Forsinkelsen hadde latt Eusebia få tid til å vokse inn i oppgaven, og hun fortsatte å styre sitt kloster i fred og viste seg som en utmerket abbedisse.

Rictrudis døde i Marchiennes den 12. mai 687, 76 år gammel. Hennes minnedag er dødsdagen 12. mai. Den ble feiret i flamske og gascognske bispedømmer. Hennes relikvier kom til Paris, men gikk tapt i 1793 i forvirringen under Den franske revolusjon. Hun avbildes med en kirkemodell i hånden, og kan også avbildes sammen med sine barn.