Den hellige Sabas II av Serbia (1201-1271)

Den hellige Sabas (Sabbas, Sabba, Saba; slav: Sava, Savas, Savva, Savvas) ble født som Predislav Nemanjić i 1201 eller rundt 1195 i Serbia. Han var sønn av den hellige kong Stefan II Prvovenčani («Den førstekronede») (1196-1228) og sønnesønn av den hellige storfyrst Stefan I Nemanja (1166-96), som i 1167 oppnådde uavhengighet fra Bysants og ble grunnlegger av dynastiet Nemanja. Stefan Nemanja abdiserte i 1196 og gikk i kloster på Athosfjellet, og han æres som hellig under klosternavnet Simeon. Han overlot tronen til sin andre sønn Stefan (Sabas’ far), som gjorde Serbia til kongedømme i 1217.

Kong Stefan II giftet seg rundt 1185/87 (1191?) med Eudokia Angelina (gr: Ευδοκία Αγγελίνα; serb: Evdokija Anđel), yngste datter av den senere keiser Alexios III Angelos (1195-1203) og Eufrosyne Doukaina Kamaterina. Eudokia var niese av den bysantinske keiser Isak II Angelos (1185-95;1203-04). Stefan og Eudokia fikk fire barn, tre sønner og en datter: 1) Radoslav (ca 1192-etter 1235), den senere kong Stefan Radoslav (1223-34). 2) Vladislav (ca 1198-etter 1264), den senere hellige kong Stefan Vladislav I av Serbia (1233-43). 3) Predislav (1201-71), senere den hellige erkebiskop Sabas II av Serbia (1263-71). 4) datteren Komnena Nemanjić, senere grevinne av Kruja.

Ifølge den historien som fortelles av den greske historikeren Niketas Khoniates (ca 1155-ca 1215), røk Eudokia og Stefan opp i en voldsom krangel en gang etter juni 1198, hvor de begge beskyldte den andre for utroskap, og hun vendte tilbake til sin far i Konstantinopel [ettersom den yngste sønnen Predislav ble født i 1201, må det nesten ha skjedd etter det. Andre kilder sier imidlertid at Predislav ble født rundt 1195]. Stefan giftet seg på nytt i 1207/08 (eller etter Eudokias død rundt 1211) med Anna Dandolo, barnebarn av den berømte venetianske dogen Enrico Dandolo. De fikk en sønn (Uroš) og en datter.

Kong Stefan hadde muligens blitt anerkjent som konge av pave Honorius III (1216-27) og blitt behørig kronet av en pavelig legat i 1217, men i 1222 ble han i alle fall kronet av sin bror, den hellige erkebiskop Sabas av Serbia (1171-1235), som altså var unge Sabas’ onkel. I 1228 abdiserte kong Stefan og mottok tonsuren som munk med navnet Simeon. Han døde kort etter.

Onkel Sabas I kronet i 1228 og 1233 sine nevøer (unge Sabas’ brødre) Stefan Radoslav (1228-33) og Stefan Vladislav (1233-43) til konger av Serbia i Žiča. Stefan Radoslav overtok som konge etter faren, men han var så udugelig at han ble styrtet av adelen og broren Stefan Vladislav. I 1243 ble Stefan Vladislav styrtet av enda en yngre halvbror, Stefan Uroš I (1243-76) (alle tok navnet Stefan som konger).

Predislav mottok i ung alder tonsuren som munk og tok navnet Sabas etter sin berømte og hellige onkel. Han var munk i Jerusalem før han trakk seg tilbake til Athosfjellet. Der viet han seg til å praktisere det monastiske liv, som hans onkel hadde gjort. Onkel Sabas’ etterfølger som erkebiskop var hans disippel, den hellige Arsenius, som ledet den serbiske kirken som Arsenije I Sremac med klokskap i tretti år (1233-63). Da han gikk av i 1263, ble Sabas kalt tilbake fra Athosfjellet for å overta som metropolitt av Peć og serbisk primas under navnet Sabas II (1263-71). Arsenius døde den 28. oktober 1266 og ble gravlagt i kirken i Peć.

Sabas II ble kjent for sin spesielle mildhet og ydmykhet. Han døde i 1271 og ble etterfulgt av erkebiskop Danilo I (1271-72). Hans relikvier hviler i det serbiske klosteret i Peć i det nordvestre Kosovo. Hans minnedag er 8. februar. Han minnes også den 30. august, festen (synaxis) for de serbiske hierarker på 1200- og 1300-tallet. Den serbisk-ortodokse kirken feirer ham den 21. februar.

Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, oca.org, holytrinityorthodox.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. april 2008