Den hellige Sanctinus av Verdun og Meaux (~270-~356)

Den hellige Sanctinus (Santinus; fr: Saintin, Sanctin, Santin) levde på 300-tallet i Gallia, nå Frankrike. Tradisjonen sier at han ble født i 270. Han skal ha vært en disippel av den hellige Dionysius av Paris (fr: Denis) (d. ca 258?). Både i Meaux (Meldunum) i Gallia Lugdunensis, nå i departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France, og i Verdun (Virodunum) i Gallia Belgica, nå i departementet Meuse i regionen Lorraine, regnes han som den første biskopen. I Meaux regnes han som martyr (d. ca 350), mens han i Verdun æres som bekjenner og biskop fra 332 til 356.

Han forkynte evangeliet i hele området, og han skal ha forkynt også i Picardie og i Champagne. Hans fremste hjelper var den hellige presten Antoninus (Antonius, Antoninestus), som han skal ha vekket opp fra de døde. Bollandistene har foretatt en grundig undersøkelse av legenden, og de konkluderte med at den ikke er holdbar historisk. Tidspunktet for hans apostoliske virksomhet satte de til midten av 300-tallet.

Som biskop i Verdun bygde han i 332 det første kristne oratoriet på Mont Saint Vanne som erstatning for et hedensk tempel og vigslet det til de hellige apostelfyrstene Peter og Paulus (Saint-Pierre-et-Saint-Paul). Krypten er den eneste rest av en gammel fortid. Navnet Saint-Maur minner oss om at det er her, på 300-tallet at Sanctinus bygde et dåpskapell og en kirke ved bredden av elven Scance, som deretter strømmet ved foten av Montgaud. Dette andre kristne oratoriet var viet til den hellige Johannes Døperen (Saint Jean-Baptiste). Da Sanctinus ble tvunget til å slutte seg til sin forfulgte kommunitet i Meaux, betrodde den første biskopen av Verdun bispeembetet til den hellige Maurus (fr: Maur), den første Verdunois som ble ordinert til prest.

Han ble også tilskrevet byggingen av et dåpskapell og av en kirke hvor klosteret Saint-Maur ble reist 700 år senere. Han grunnla også den kirken i Meaux hvor han døde i fengsel i 356.

Levningene av Sanctinus hvilte i Meaux frem til 1044, da prestene i Meaux under en stor hungersnød overlot dem til kjøpmenn fra Verdun. Siden den tid har hans relikvier befunnet seg i Verdun. Et relikvar som inneholder en tann, er fortsatt i katedralen i Verdun. En kirke er viet til ham i Vaux-lès-Palameix og han er avbildet på tympanet (gavl over dør) over portalen til kirken i Mogeville, begge i departementet Meuse i regionen Lorraine.

En votivfest har lenge blitt feiret den 22. september i Auteuil-le-Roi i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, til ære for Sanctinus, som forkynte der. Et lite kapell ble vigslet til ham på 900-tallet, erstattet av et kapell på 1500-tallet. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 11. oktober:

Verodúni item in Gállia, sancti Sanctíni, epíscopi, qui primus illic Evangélium prædicásse créditur.

I Verdun [også] i Gallia, den hellige Sanctinus, biskop, som antas å ha vært den første som forkynte Evangeliet i dette området.

I Martyrologium Romanum kalles han biskop av Verdun. 22. og 23. september nevnes også som minnedager. I det førkonsiliære Martyrologium Romanum sto det under 22. september:

Apud civitatem Meldensem beati Sanctini Episcopi, qui fuit discipulus sancti Dionysii Areopagitae; et, ejusdem civitatis Episcopus ab eo consecratus, primus illic Evangelium praedicavit.

Ved byen Meaux, den salige Sanctinus, biskop, som var disippel av den hellige Dionysius Areopagita, og etter at han av ham ble konsekrert til biskop av samme by, var han den første til å forkynne Evangeliet der.

Denne notisen står ikke i den nyeste utgaven. I den førkonsiliære utgaven står det ingen Sanctinus den 11. oktober. I Meaux feires han den 11. oktober, som skal være hans dødsdag. Etter hans død skal hans medhjelper Antoninus ha etterfulgt ham på bispestolen i Meaux. Et fransk stedsnavn minnes ham, kommunen Saint-Santin (12300) i departementet Aveyron i regionen Midi-Pyrénées.

I Verdun regnes alle de ti første biskopene som helgener: 1. Sanctinus (fr: Saintin) (332-56). 2. Maurus (fr: Maur) (356-83). 3. Salvinus (fr: Salvin) (383-420). 4. Arator (fr: Arateur) (420-54). 5. Pulchronius (Polychronius; fr: Pulchrone) (454-70). 6. Possessor (Possesseur) (470-86). 7. Firminus (Ferminus; fr: Firmin) (486-502). 8. Vitonus (fr: Vanne) (502-39). 9. Desideratus (fr: Désiré) (529-54). 10. Agericus (fr: Airy) (554-91).

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, liturgialatina.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 9. august 2015