Den hellige Theoktistos av Palestina (d. 467)

Den hellige Theoktistos (lat: Theoctistus) var en eneboer og munk i Palestina på 400-tallet. Vi hører om ham første gang da han traff og sluttet vennskap med den hellige Euthymios den Store (ca 378-473). Fra rundt 406 var de begge eremitter i celler nær lavraen Pharan, rundt en mil øst for Jerusalem i Wadi Mukellik. En lavra er en kommunitet av eneboere med felles leder eller abbed. Euthymios og Theoktistos hadde en så stor gjensidig affeksjon og enhet i sinn at de så ut til å leve som én sjel i to kropper. Etter Epifani (6. januar) pleide de å dra ut i ørkenen, hvor de levde i streng askese og bønn, før de vendte tilbake til sine celler i lavraen på Palmesøndag.

Etter fem år dro de sammen i fastetiden omkring 411 lenger ut i ørkenen i retning mot Jeriko, og i Wadi Dabor fant de en avsidesliggende stor hule, som senere ble kirke. De var sikre på at Gud hadde ledet dem dit og bestemte seg for bosatte seg i hulen. De spiste bare ville urter, og lenge var de helt alene der. Men en dag ble de oppdaget av gjetere fra Betania, som dro tilbake til sin landsby og fortalte andre om dem. Etter det strømmet mange mennesker dit, og munker kom fra andre klostre for å besøke dem. Noen ble til og med værende for å bli instruert av dem.

Så mange munker samlet seg rundt dem at de dannet en slags halveremittisk kommunitet rundt hulen. Euthymios og Theoktistos ble nødt til å bygge en lavra over hulekirken for alle disiplene, og det utviklet seg i retning av et cenobium eller cenobittisk kloster (av gr: koinos bios = felles liv), som integrerte et kontemplativt liv med andre liturgiske og intellektuelle prosjekter og arbeid utført i fellesskap. Det viste seg imidlertid at dette ble for mye selskap for Euthymios, så han flyttet til et enda mer avsidesliggende sted. Han overlot den daglige omsorgen for kommuniteten til sin ledsager Theoktistos, som ble hegumen (igumen) eller abbed, og selv møtte han bare dem som søkte åndelige råd på lørdager og søndager.

Mens den hellige Sabas av Mar Saba (439-532) ennå var ung, ba han om å få slutte seg til den håndfull disipler som Euthymios tillot å bo rundt ham, men asketen syntes at han var for ung for et liv i total ensomhet. Han ba ham komme tilbake når han var tretti og anbefalte ham til sitt kloster rundt fem kilometer unna, som sto under oppsyn av Theoktistos. Der ble Sabas kjent som en hardt arbeidende munk. Han hjalp sine brødre med det tyngste arbeidet, hogde all veden og hentet vann til huset.

Da Theoktistos hadde nådd en høy alder, ble han svært syk. Euthymios, som selv var nitti år gammel, besøkte ham og tok seg av ham. Da han døde i 467, kom patriark Anastasios av Jerusalem og presiderte ved hans begravelse, hvor Euthymios var til stede.

Theoktistos av Palestina må ikke blandes sammen med den hellige Theoktistos av Caccamo på Sicilia, som levde på 800-tallet og som feires den 4. januar.