Den hellige Ultán av Fosses (~600-686)

Den hellige Ultán ble født rundt år 600 i Irland. Han kom fra en adelig familie – hans far skal ha vært Fyltan, konge av Munster i Sør-Irland. Han ble munk i hjemlandet.

Sammen med sine eldre brødre, de hellige Fursey og Foillan, dro han rundt år 630 til East Anglia i England, hvor de ble godt mottatt av den hellige kong Sigebert (631-34), som på den tiden oppmuntret arbeidet til den hellige Felix av Dunwich. Kongen ga dem den gamle festningen Cnobheresburg (Burghcastle) ved Yarmouth i det moderne Suffolk og landet rundt, og der grunnla Fursey et kloster. Han trakk seg tilbake i ett år for å leve sammen med Ultán som eremitt, og da hadde Foillan ansvaret for klosteret. I 635 (642?) ble Sigebert drept i slag mot den hedenske kong Penda av Mercia (632-54), og mellom 640 og 644 dro Fursey til Gallia, og Foillan etterfulgte broren som abbed.

Snart brøt det ut en katastrofal krig mellom kong Penda og kong Anna av East Anglia (635-54). Anna ble slått på flukt og Cnobheresburg falt i fiendens hender. Klosteret ble plyndret og Foillan unnslapp så vidt døden. Han skyndte seg å kjøpe fri de munkene som var tatt til fange, fikk tilbake relikviene, lastet de hellige bøker og kultobjekter på et skip og seilte til frankernes land, der broren Fursey var gravlagt etter at han døde rundt 648.

I Péronne ble de godt mottatt av kong Klodvig II av Neustria og Burgund (639-57) og hans hushovmester (major domus) Erkinoald. Ultán administrerte klosteret Saint-Quentin i Péronne, som var bygd for Fursey. Men av en eller annen ukjent grunn forlot Foillan og Ultán og deres ledsagere Péronne og dro til Nivelles i dagens Belgia. Der hadde den salige Itta, enke etter den salige hushovmester Pipin av Landen, grunnlagt et dobbeltkloster da mannen døde rundt 640. Itta ble selv nonne der og utpekte datteren, den hellige Gjertrud av Nivelles, til abbedisse når hun ble regnet å være gammel nok, rundt 645.

Ultán ble kapellan for Gjertruds nonnekloster og underviste nonnene i liturgi, skriften og gregoriansk sang. Like ved Nivelles bygde Ultáns bror Foillan det berømte benediktinerklosteret Saint-Maur-les-Fosses; vanligvis kalt Fosses, ble selv den første abbed i klosteret. Etter at Foillan sammen med tre ledsagere ble myrdet av røvere i 655, overtok Ultán som abbed i Fosses. Ultán hadde en visjon om brorens martyrium den 30. oktober, selv om hans og de andres lik ikke ble funnet før tre måneder senere. Dagen for Ultáns visjon regnes som Foillans dødsdag.

Ultán arvet også Foillans kloster i Péronne. Han nevnes i biografien om den hellige biskop Amatus av Sion, som var forvist av kong Theoderik III etter en falsk anklage: «Amatus fant tilflukt i Furseys kloster i Péronne, hvor Ultán var abbed på den tiden, og gledet seg over roen i sin tilbaketrukkethet». Amatus dro senere til Breuil, hvor den hellige Maurontius var abbed.

Ultán døde i Péronne i 686. Han ble gravlagt i klosteret i Fosses, som ble et berømt irsk kloster i likhet med Péronne. Et kapell viet til den hellige Brigida av Kildare ligger med utsikt til byen Fosses. Ultáns minnedag er 2. mai (1. mai nevnes også). Han kalles også Ultán av Péronne.