Den hellige Waldef av Croyland ( -1076)

Den hellige Waldef (Waltheof) ble født på 1000-tallet i Northumbria i Nord-England. Han var sønn av jarl Siward av Northumbria og selv greve av Northampton og Huntingdon. Waldef var en angelsaksisk patriot og utmerket seg i kampene mot normannerne både ved invasjonen i 1066 og beleiringen av York noen år senere. Men han ble benådet av kong Vilhelm I Erobreren (1066-87), fikk igjen sine landområder og ble gift med Vilhelms niese Judith.

Men i 1075 var han innblandet i jarleopprøret som ble forpurret av lojaliteten til den hellige Wulfstan av Worcester og Odo av Bayeux. Waldef avslørte det hele for den salige erkebiskop Lanfranc av Canterbury (1070-89), og på hans råd dro han til Normandie for å overgi seg på nåde og unåde til kongen. Men Vilhelm var ikke innstilt på å være nådig en gang til, så Waldef ble fengslet. Han satt innesperret i et år før han i 1076 ble halshogd i Winchester for forræderi. Fjorten dager senere ble han gravlagt i kapittelhuset i klosteret Croyland (nå Crowland) i Lincolnshire, som han hadde vært en fremstående velgjører for.

I Croyland vokste det opp en kult med sterke nasjonalistiske og politiske overtoner. For normannerne var Waldef en forræder, mens for angelsakserne var han en martyr. I 1092 ble hans relikvier overført til kirken i Croyland. Det ble hevdet at legemet var like friskt, og pasienter fra East Midlands ble mirakuløst helbredet. En normannisk munk som spottet ham, fikk en plutselig død. Tradisjonen fra Croyland la vekt på hans aktelse for Kirken, hans anger og omvendelse i fengslet, hans hustrus troløshet, lureriet som fikk ham involvert i komplottet og historien om at han døde mens han resiterte Fader Vår – hans avhogde hode skal ha uttalt den siste bønnen.

I 1113 giftet den hellige kong David av Skottland seg med Matilda (Maud), Waldefs datter. Slik ble David selv engelsk jarl av Huntingdon, med sterke krav på jarledømmet Northumberland (en del av kongeriket Northumbria). Matildas sønn fra første ekteskap med jarl Simon av Huntingdon var den hellige Waldef av Melrose (ca 1100-60), oppkalt etter sin morfar.

Historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143), var reservert til Waldefs kult, selv om han var imponert over miraklene: «Vår egen tid har funnet noen å erklære som martyr. (...) Jeg håper det ikke er i motsvar med sannheten». Kulten fikk lokal, men aldri nasjonal støtte, og festen for hans halshogging (Decollatio) ble feiret i Croyland den 31. august.