Den hellige Waldetrudis av Mons ( -~688)

Skytshelgen for Mons/Bergen og Hainault/Hennegau

Den hellige Waldetrudis (Waldetrud; Waltrude; Waltraud; fr: Waudru, Vaudru) kom fra en bemerkelsesverdig familie av hellige på 600-tallet. Hennes foreldre Walbert og Bertilia, hennes søster Aldegunde av Maubeuge, hennes mann Vincent Madelgarius og deres fire barn Landericus, Madelberta, Aldetrudis og Dentelin regnes alle blant de hellige!

Faren Walbert var i slekt med det frankiske kongehuset og var hertug av Lorraine og greve av Hainault (Hennegau). Waldetrudis giftet seg med den unge adelsmannen Madelgarius, greve av Hennegau og hoffmann hos kong Dagobert I (628-39). Sammen levde de et liv preget av fromhet og gode gjerninger. Rundt 653, etter at deres fjerde barn Dentelin døde bare syv år gammel, ble ekteparet enig om å skille lag og gå i hvert sitt kloster. Madelgarius trådte inn som munk i et kloster han hadde grunnlagt og tok navnet Vincent.

Waldetrudis ble «i verden» i enda to år før hun trakk seg tilbake til et knøttlite hus som var bygd i henhold til hennes egne spesifikasjoner. Der bodde hun alene i enkelhet og fattigdom, ga bort det hun eide og viet seg til omsorg for de fattige og syke. Hennes søster Aldegunde inviterte henne gjentatte ganger til å komme og bo i sitt kloster i Maubeuge, men Waldetrudis ønsket et mye strengere liv enn hun kunne føre i et kloster. Men selv om hun forsøkte alt hun kunne å leve i total ensomhet, gjorde hennes store visdom og fromhet at utallige menn og kvinner kom til henne for å få råd. Hun ble oppmuntret av den hellige biskop Autbert av Cambrai, en betydelig støtte for hedningemisjon og medgrunnlegger av flere klostre.

Til slutt hadde Waldetrudis så mange disipler at den hellige abbed Gislenus, apostel for det belgiske Hainault (Hennegau), rådet henne til å grunnlegge sitt eget kloster på et sted som het Châteaulieu (Castri locus in Monte). Her tok hun sløret som nonne rundt 656, og ledet hun klosteret som abbedisse til sin død. Hun viet sitt kloster til Jesu Mor, og senere ble det kalt Sainte-Waudru etter Waldetrudis. Rundt det vokste så byen Mons/Bergen i bispedømmet Cambrai i det nåværende Belgia frem.

Waldetrudis døde en 9. april rundt 688 i Châteaulieu. Ved sin død var hun blitt berømt ikke bare for sin velgjørenhet, men også for sine mirakuløse helbredende evner. De fortsatte også etter hennes død. Hennes kult daterer seg senest fra 800-tallet, da en munk i Mons skrev hennes biografi. Hennes relikvier ble bekreftet som ekte ved en skrinlegging i 1250. Hodet ble oppbevart i et eget spesielt relikvar. Klosteret ble ødelagt av normannerne, men ble gjenoppbygd av en ny benediktinsk kommunitet. På 1100-tallet ble klosteret overtatt av kanonisser.

Waldetrudis er skytshelgen for Mons, hvor hennes relikvier oppbevares i den vakre 1400-tallskirken Sainte-Waudru som er bygd like ved det originale Châteaulieu. Hun er også skytshelgen for grevskapet Hainault. Hver Treenighetsfest (søndag etter pinse) blir Waldetrudis' relikvier ført i en stor prosesjon gjennom Mons.

Waldetrudis' minnedag er 9. april, mens hennes translasjonsfest feires i Mons den 12. august. Hennes navn ble skrevet inn i Martyrologium Romanum i 1679. Hun er blant de helgenene som æres høyest i Belgia og Frankrike. Hun fremstilles som nonne, enten alene eller med sine fire barn under sin kappe, ofte også bare med de to døtrene. Som attributt har hun ofte en kirkemodell.