Den salige Anna García av St. Bartolomeus (1549-1626)

Den salige Anna García (sp: Ana) ble født den 11. oktober 1549 i Almendral i bispedømmet Ávila i Gamle Castilla i Spania. Hun var datter av fattige bønder og tilbrakte barndommen i ensomhet og bønn mens hun passet familiens dyr. Foreldrene døde da hun var ti år, og hun ble oppdratt av sine brødre. Helt til hun var tyve år arbeidet hun som gjeter. Brødrene ville at hun skulle gifte seg, men hun ble trukket mot et religiøst liv. Første gang hun dro til Ávila for å søke opptak hos karmelittene, ble hun avvist fordi hun var for ung.

Men den 7. november 1570 ble hun opptatt i karmelittklosteret St. Josef i Ávila. Den 15. august 1572 avla hun løftene som den første legsøsteren i den reformerte karmelittordenen (Ordo Sororum Discalceatarum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCD). Hun avla løftene til den hellige Teresa av Ávila selv i St. Josef (San José), det første klosteret for de uskodde karmelittene, og tok ordensnavnet Anna av St. Bartolomeus (Ana de San Bartolomé).

De første ti årene var Anna sykepasser i klosteret. Hennes ydmykhet og bønneiver gjorde at Teresa ble svært glad i henne, og hun valgte henne siden som sin sekretær og sykepleier. Fra 1575 til 1582 var hun Teresas ledsager på nesten alle hennes reiser rundt omkring i Spania for å grunnlegge nye klostre. I Teresas skrifter blir Anna nevnt mange ganger, og hun erklærte at i arbeidet med nye grunnleggelser var søster Anna mer nyttig for henne enn noen andre. Hun foreslo ved flere anledninger at Anna skulle bli korsøster, men søster Anna avslo fordi hun syntes hun hadde for lite utdannelse. Teresa døde til slutt i Annas armer den 4. oktober 1582 i Alba de Tormes.

Anna vendte tilbake til Ávila, og de neste seks årene forble hun stille der. Deretter flyttet hun i 1591 til Madrid, og hun deltok i grunnleggelsen av et kloster i Ocaña i 1595. Men så kom det til en stor forandring i hennes liv. Det var en bevegelse for å etablere et hus for uskodde karmelittsøstre i Paris, og Teresas etterfølger, Guds Tjenerinne søster Anna av Jesus, dro i 1604 av gårde med fem ledsagere – en av dem var søster Anna av St. Bartolomeus. Da gruppen kom til Paris den 29. august 1604, ble de ønsket velkommen av prinsesse de Longueville og kvinner ved hoffet, men Anna gikk ut på kjøkkenet for å lage et måltid. Men hennes overordnede hadde bestemt at Teresas valgte ledsager skulle ha en ærefull plass i kommuniteten og at hun skulle bli korsøster.

Det er noe mystisk over hennes motvillighet mot å bli korsøster. Anna var en svært ydmyk person og kanskje svært oppmerksom på sin bondebakgrunn. Hun kan ha vært nølende overfor å få samme status som nonner fra adelige og rike familier, for det var trolig vanskeligere å krysse barrierene mellom de sosiale klassene for en kvinne enn for en mann. Noen kommentatorer har foreslått at hun kanskje ikke kunne lese og skrive, for hun undertegnet sin løfteavleggelse med et enkelt kors, men i følge de sikreste kilder hadde hun vært Teresas sekretær, så hun må ha behersket skrivekunsten. Senere skrev hun sin selvbiografi.

Etableringen av huset i Paris møtte forskjellige vanskeligheter, og fem av søstrene reiste videre til Nederland. Anna, som ble i Frankrike, ble utnevnt til priorinne, først i Pontoise (januar til september 1605), så i Paris (oktober 1605 til april 1608) og deretter i Tours (mai 1608 til 1611). Hun var svært ulykkelig over å bli satt til å herske over andre, og i sine bønner understreket hun hvor inkompetent hun var og sammenlignet seg med et svakt strå. Svaret som kom til henne, var: «Det er med strå jeg tenner min ild».

Da Annas siste periode var over i 1611, vendte hun tilbake til Paris, men advart av en visjon fortsatte hun i oktober 1611 til Mons i det nåværende Belgia, hvor hun ble i ett år. Den 27. oktober 1612 grunnla hun et kloster på egen hånd i Antwerpen/Anvers. Det ble snart fylt med døtre fra de fornemste familiene, som alle ønsket å lære av en som hadde arbeidet så nært med Teresa og som selv allerede begynte å bli regnet som en helgen. En av nonnene startet det engelske karmelittklosteret der, som nå er i Lanherne. Ved to anledninger da Antwerpen var beleiret av prinsen av Orange, ba Anna hele natten, og da byen ble reddet, ble hun utropt til dens redningskvinne. Anna har etterlatt seg noen tiltalende religiøse vers.

Hun døde den 7. juni 1626 i det klosteret hun hadde grunnlagt i Antwerpen. Hennes død ble fulgt av ekstraordinære hendelser, da 20.000 mennesker kom for å se hennes legeme og berøre det med rosenkranser og andre religiøse gjenstander. I mange år etterpå fortsatte byen Antwerpen å ære hennes minne ved en årlig prosesjon, hvor medlemmer av bystyret gikk først med lys i hendene mot hennes kloster. Hennes legeme oppbevares fortsatt i klosterkirken i byen. I 1735 ble hennes heroiske dyder anerkjent, og hun fikk da tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Hun ble saligkåret av pave Benedikt XV den 6. mai 1917 (dokumentet (Breve) var datert den 10. april). Hennes minnedag er dødsdagen 7. juni.