Vår Frue av La Vang (1798)

Vår Frue av La Vang i erkebispedømmet Hue i Vietnam er den eneste offisielt anerkjente Mariaåpenbaringen i Sørøst-Asia. Den første åpenbaringen skjedde i august 1798, ved det som skulle bli starten på 88 mørke år med forfølgelse for landets katolikker. La Vang ligger 65 kilometer nord for den tidligere keiserbyen Hue, omtrent midt i Vietnam, som har flest katolikker i Sørøst-Asia etter Filippinene. Rundt 10 millioner av de nesten 80 millioner vietnamesere er katolikker.

I 1552 ble det herskende dynastiet Le i Vietnam manipulert av landets ledende riksforstander, Mac Dang Dung. To politiske elitefamilier gikk da sammen om å drive ut usurpatoren, og som belønning fikk de to familiene Trinh og Nguyen hver sin region å regjere og Vietnam ble delt i to. Familien Trinh styrte den nordlige delen, mens familiene Le og Nguyen hadde kontrollen i sør.

Flere år senere brøt det ut kriger mellom familiene Trinh og Nguyen. Lederen for familien Nguyen etablerte sin hovedstad på et avsidesliggende sted som het Dinh Cat, langt unna kampene. Familien Nguyen åpnet sitt rike for utenlandske handelsskip i bytte mot våpen og ammunisjon mot sine nordlige fiender. I 1593 ble katolisismen introdusert i Vietnam av p. Diego Aduarte, en dominikaner som kom om bord på et handelsskip. Han etablerte en misjon i Dinh Cat.

Flere år senere fortsatte jesuittpateren Francisco Buzoni sin forgjengers misjon gjennom gode forbindelser til familien Nguyen. Da den italienske jesuitten Francisco de Pina ankom og var flytende i det vietnamesiske språket, omvendte mange mennesker seg til katolisismen, inkludert kongens tante. Det ble etablert 37 sogn rundt Dinh Cat nær kysten i Vietnam etter hvert som jesuittene fortsatte dominikanernes arbeid. I 1624 kom den franske jesuittpateren Alexander de Rhodes til landet. Han kalles pater Dac Lô på vietnamesisk og var for Vietnam det Matteo Ricci var for Kina. Han samlet den første vietnamesiske ordlisten og utviklet det alfabetet som fortsatt er i bruk. I mer enn førti år katolisismen marginalt tolerert å blomstre på grunn av de åpnede relasjonene med de europeiske stormaktene som Spania, Frankrike og Portugal.

Forfølgelsen av katolikker daterer seg til 1640, da familien Nguyen ble uenige med de spanske kjøpmennene og drepte to misjonærer. Vietnams protomartyr, den salige Andreas av Phú Yên, ble drept den 27. juli 1644. I 1645 ble p. Alexander de Rhodes utvist fra Vietnam etter at en rekke menighetsmedlemmer i området Dinh Cat ble drept under en trefning med de lokale bandittene.

På store deler av 1700-tallet var Vietnam herjet av maktkamper mellom familiene Trinh i deres hovedstad Ha Noi i nord og familien Nguyen i sør. Men på slutten av 1700-tallet ble begge herskerne truet av bondeopprør og opprørsstyrker. Det største av de mange opprørene ble ledet av tre brødre fra Tay Son, støttet av en gruppe intellektuelle, kjent som Van Than, som var motstandere av den franske intervensjonen. I løpet av kort tid styrtet de stormennene fra familien Nguyen og bekjempet stormennene fra familien Trinh, og i 1788 ble den nasjonale enheten gjenskapt for første gang siden dynastiet Le gikk under. Hovedstaden ble flyttet igjen, denne gang seks mil sørover til Hue, som ble Vietnams offisielle hovedstad i 1789. En av brødrene fra Tay Son ble kronet som kong Quang Trung. Han døde imidlertid ung i 1792 og ble etterfulgt på tronen av sin tiårige sønn, som ble kong Canh Thinh.

I mellomtiden fortsatte Nguyen Anh sitt opprør i et forsøk på å ta tronen tilbake. Da han hadde flyktet fra opprørerne fra Tay Son i 1777, hadde han funnet tilflukt på øya Phu Quoc, hvor Msgr Pierre Pigneau de Behaine fra Missions Etrangères de Paris eller «Det parisiske misjonsselskap» (Societas Parisiensis Missionum ad Exteras Gentes – MEP) drev et seminar for unge menn fra de omliggende landene. Biskopen overtalte ham til å søke hjelp fra kong Ludvig XVI av Frankrike (1774-92).

Kong Canh Thinh visste at Nguyen Anh mottok støtte fra den franske misjonæren og var engstelig for at vietnamesiske katolikker også ville støtte hans regime. Van Than-gruppen holdt de kristne ansvarlige for den franske innflytelsen, og presset av sine rådgivere begynte kongen derfor å begrense den katolske praksisen i landet. Den 17. august 1798 utstedte kong Canh Thinh et antikatolsk edikt som definerte katolisismen som en religiøs sekt innført av utlendinger, og han ga ordre om at alle katolske kirker og seminarer skulle ødelegges. Deretter ble det rettet direkte angrep mot alle 37 sogn i Dinh Cat, og det begynte en grusom forfølgelse av vietnamesiske katolikker og misjonærer som varte til 1866. Selv etter at Nguyen Anh klarte å vinne sin trone tilbake som kong Gia Long (1802-20), fortsatte hans etterfølgere kong Minh Mang (1820-40), kong Thieu Tri (1841-47) og kong Tu Duc (1847-84), den siste Nguyen-keiseren, den voldsomme kampanjen mot katolikker og ga ordre om straffer som varierte fra brennmerking av ansiktene til døden ved ulike grusomme metoder for vietnamesiske katolikker og misjonsprester.

Det var i denne situasjonen at Vår Frue av La Vang kom til folket i Vietnam. Man mener at navnet La Vang kommer fra navnet på de dype skogene i den sentrale regionen av Vietnam, nå kjent som provinsen Quang Tri, hvor det var mange trær kalt La' Vang. Det ble også sagt at navnet kommer av det vietnamesiske ordet for å « rope ut», for å betegne ropene om hjelp fra folk som ble forfulgt.

Den første åpenbaringen av Vår Frue av La Vang skjedde i 1798, da forfølgelsene av vietnamesiske katolikker begynte. Mange katolikker fra den nærliggende byen Quang Tri søkte tilflukt i de dype skogene i La Vang. Mange av dem led i det bitre kalde været, fra de lurende villdyrene, av jungelsykdommer og sult. Om kvelden samlet de seg i små grupper for å be rosenkransen. En natt fikk de uventet besøk av en åpenbaring av en vakker kvinne i en lang kappe som holdt et barn i armene med to engler ved sin side. Folket gjenkjente kvinnen som den salige Jomfru Maria.

Maria trøstet dem og ba dem koke bladene fra trærne som sto rundt for å bruke som medisin. Hun sa også at fra den dagen skulle alle som kom til dette stedet for å be, få sine bønner hørt og svart. Dette fant sted på en gresslette nær det store banyantreet hvor flyktningene ba. Alle som var til stede, var vitne til miraklet. Etter denne første åpenbaringen fortsatte Jomfru Maria å vise seg for folket på det samme stedet mange perioder i perioden på 88 år med religionsforfølgelse. Blant de mange gruppene av vietnamesiske katolikker som ble brent levende på grunn av sin tro, var en gruppe på tretti mennesker som ble tatt etter at de kom ut av sitt skjulested i skogen i La Vang. Etter eget ønske ble de brakt tilbake til det lille kapellet i La Vang og brent der.

I 1802 stilnet forfølgelsene og flyktningene vendte tilbake til sine hjem. Men historien om åpenbaringene ble fortalt videre, og i 1820 ble det bygd et lite og avsidesliggende kapell av strå til Marias ære. I årene som fulgte, ble hennes navn spredt blant folket i regionen til andre steder. Til tross for sin isolerte beliggenhet i de høye fjellene fortsatte grupper av mennesker å finne måter å trenge inn i den dype og farlige jungelen for å be til Vår Frue av La Vang. Gradvis ble de pilegrimene som kom med økser, spyd, stokker og trommer for å skremme vekk ville dyr, erstattet av dem som kom med flagg, blomster og rosenkranser. Valfartene fant sted hvert år på tross av de fortsatte forfølgelsene.

Minnesmerke reist i 1923

Fra 1820 til 1885 var det en ny bølge av forfølgelser som desimerte den katolske befolkningen. Mer enn 100.000 vietnamesere døde som martyrer. Dessverre finnes det ingen øyenvitneskildringer av åpenbaringene. Slike kan ha blitt oppbevart i det biskoppelige arkiv i Hue, men dette ble ødelagt i to lokale oppstander, i 1833 under kong Minh Mang og i 1861 under kong Tuduc.

I 1885 ble stråkapellet ødelagt av en fanatiker, og i 1886, etter at forfølgelsene offisielt hadde tatt slutt, beordret biskop Gaspar at det skulle bygges en ordentlig kirke til ære for Vår Frue av La Vang. På grunn av dens utrygge beliggenhet og begrensete økonomiske midler tok det femten år før den lille murte kirken var ferdig. Den ble vigslet av biskop Gaspar i en høytidelig seremoni hvor det deltok over 12.000 mennesker og som varte fra 6. til 8. august 1901. Biskopen utropte Vår Frue av La Vang til katolikkenes beskytter.

Men snart kunne ikke denne kirken romme de mange pilegrimene til La Vang, og i 1923 begynte byggingen av en ny og større kirke. Den ble vigslet den 22. august 1928 av biskop Eugene Maria Giuseppe Allys (Ly på vietnamesisk), som da var apostolisk vikar av Hue, i nærvær av 20.000 pilegrimer. I perioden fra 1886 til 1928 lå La Vang under sognet Co-Vuu i provinsen Quang Tri, men på grunn av det voksende antallet pilegrimer opprettet biskop Allys i 1928 La Vang som selvstendig menighet.

Kirkeruinen i La Vang

I 1959 erklærte Vatikanet offisielt La Vang som en nasjonal helligdom ved markeringen av 300-årsjubileet for Kirkens nærvær i Vietnam.1 Den 24. november 1960 reorganiserte den hellige pave Johannes XXIII (1958-63) Kirken i Vietnam og skapte et kirkelig hierarki. Den 13. april 1961 avla det sørvietnamesiske bisperådet samlet i Hue et løfte til Marias rene hjerte om å konsekrere en helligdom for Vår Frue når forholdene tillot det, og de ba Vår Frue om frihet for Kirken og fred i begge delene av Vietnam. I et felles brev av 8. august 1961 anerkjente de kirken i La Vang som det nasjonale marianske senteret, og den 22. august 1961 opphøyde pave Johannes kirken i La Vang til Basilica minor. Fra 1961 ble kirken utvidet og utsmykket med Rosenkransplassen på 30 x 480 meter med femten statuer som representerte Rosenkransens mysterier, to små innsjøer på seks hektar land, et alter laget av dyrebar stein fra Non Nuoc i provinsen Da Nang, en statue av Jomfru Maria, retretthus fullført i 1963, pilegrimshuset og en fontene. Men under Vietnamkrigen lå La Vang i kampsonen, og alle bygningene ble ødelagt sommeren 1972.

Etter Vietnams gjenforening den 30. april 1975 fornyet alle biskopene i Vietnam, samlet i Hanoi den 1. mai 1980, høytidelig anerkjennelsen av La Vang som et nasjonalt mariansk senter mens de knelende sang Salve Regina.

I helligkåringsseremonien for de 117 vietnamesiske martyrene den 19. juni 1988 anerkjente pave Johannes Paul II (1978-2005) offentlig og gjentatte ganger Vår Frue av La Vangs betydning og viktighet, og han uttrykte et ønske om at basilikaen i La Vang ville bli gjenoppbygd til feiringen av 200årsjubileet for den første åpenbaringen i august 1998.

Mange vietnamesiske katolske menigheter over hele verden er oppkalt etter Vår Frue av La Vang. De feirer ulike dager for sin skytshelgen, men de nasjonale valfartene foregår alltid rundt festen for Marias opptakelse i himmelen den 15. august.