Alle hellige biskoper av Toul (338-1802)

Av de 94 biskopene av Toul i Lorraine fra bispesetet ble grunnlagt rundt 338 og til det ble nedlagt i 1802, er nitten hedret med tittelen hellig, og fem av dem har sitt eget officium i bispedømmet, godkjent av Rituskongregasjonen. I tillegg er det to biskoper som noen steder kalles salige. En av de hellige biskopene av Toul, grev Bruno av Egisheim og Dagsburg (fr: Brunon d’Eguisheim-Dagsbourg), ble senere den hellige pave Leo IX (1048-54).

Disse nitten biskopene er:

• Den hellige Mansuetus av Toul (338-75), biskop nr 1, minnedag 3. september
• Den hellige Ammon av Toul (375-ca 400) biskop nr 2, minnedag 23. oktober
• Den hellige Alchas av Toul (ca 400-ca 423) biskop nr 3, minnedag 30. oktober
• Den hellige Celsinus av Toul (Gelsimus) (423-55), biskop nr 4, minnedag 23. februar
• Den hellige Auspicius av Toul (ca 455-ca 490), biskop nr 5, minnedag 8. juli
• Den hellige Ursus av Toul (ca 490-ca 500), biskop nr 6, minnedag 1. mars
• Den hellige Aprus av Toul (ca 500-507). biskop nr 7, minnedag 15. september
• Den hellige Aladius av Toul (507-25) biskop nr 8, minnedag 1. mars
• Den hellige Dulcitius av Toul (532-48) biskop nr 10, minnedag ?
• Den hellige Premon av Toul (ca 550-ca 575), biskop nr 12, minnedag ?
• Den hellige Eudolius av Toul (ca 602-ca 640), biskop nr 14, minnedag ?
• Den hellige Leudinus Bodo av Toul (ca 669-ca 673), biskop nr 17, minnedag 11. september
• Den hellige Griboald av Toul (706-39), biskop nr 22, minnedag 8. desember
• Den hellige Jakob av Toul (756-67), biskop nr 24, minnedag 23. juni
• Den hellige Arnulf av Toul (d. 871), biskop nr 28, minnedag 15. november
• Den hellige Gosselin av Toul (922-62), biskop nr 32, minnedag 7. september
• Den hellige Gerhard av Toul (963-94), biskop nr 33, minnedag 23. april
• Den hellige Stefan de Lunéville av Toul (994-95), biskop nr 34, minnedag 4. mars
• Bruno av Toul (1026-52), biskop nr 38, den hellige pave Leo IX (1049-54), minnedag 19. april

 I tillegg er det to biskoper som noen kilder kaller «salig»:

• Den salige Berthold av Toul (995-1018), biskop nr 36, minnedag 25. september
• Den salige Garinus av Toul (1228-30), biskop nr 49, minnedag 10. mai

 Bispedømmet Toul mistet i 1777 og 1778 territorier til de nyopprettede bispedømmene Saint-Dié og Nancy, som begge ble suffraganbispedømmer under Trier. Den franske revolusjon i 1789 førte etter hvert til større forandringer. Den grunnlovgivende forsamlingen vedtok den 9. desember 1789 en helt ny forvaltningsorganisasjon hvor landet ble delt i 83 departementer (i dag er det 101 departementer, inkludert fem oversjøiske). Den 12. juli 1790 trådte loven om kirken som statlig embetsverk i kraft, den såkalte «geistlighetens sivile forfatning» (constitution civile du clergé). Der ble antall franske bispedømmer redusert fra 136 til 83 (for å følge de nye departementsgrensene) og besettelse av bispeseter og sogn ble overført til de politiske organer og prestene ble statstjenestemenn.

Pave Pius VI (1775-99) døde i fransk fangenskap i Valence den 29. august 1799. Den 14. mars 1800 valgte kardinalene som var samlet til konklave i benediktinerklosteret San Giorgio Maggiore i Venezia, kardinal Chiaramonte til ny pave. Den 21. mars ble han innsatt i embetet og kronet. Han valgte navnet Pius VII i takknemlig minne om sin forgjenger. Den første tiden av pontifikatet ble preget av forholdet til Frankrike. Både Pius VII og hans dyktige kardinalstatssekretær, Ercole di Consalvi (1757-1824), som viste seg som en fremragende, nesten genial statsmann, ønsket å inngå forlik med det revolusjonære Frankrike, så langt som det var i overensstemmelse med katolske prinsipper.

I Frankrike var Napoleon Bonaparte den 9. november 1799 blitt førstekonsul på åremål til 1802. Da ble han førstekonsul på livstid, inntil han ble keiser i 1804. Napoleon var selv agnostiker og rasjonalist, og betraktet religion fra en rent pragmatisk synsvinkel, ikke som «inkarnasjonens mysterium, men som samfunnsordningens mysterium». Ved å gi noen viktige konsesjoner overfor Napoleon oppnådde paven at det den 15. juli 1801 ble sluttet et konkordat mellom Den hellige Stol og Frankrike. Frankrike fikk seksti bispedømmer, hvorav ti erkebispedømmer. Gjennom en bulle av 29. november 1801 ble samtlige franske biskoper fra Ancien régime avsatt fra sine embeter. Påskedag 1802 ble forsoningen mellom den franske stat og den romersk-katolske kirke feiret med et Te Deum i Notre Dame, med Napoleon til stede.

Konkordatet av 1801/1802 la ned bispedømmet Toul og gjorde Nancy til sete for et enormt bispedømme som inkluderte de tre departementene Meurthe, Meuse og Vosges. Men de to sistnevnte ble utskilt fra Nancy i 1822 da bispedømmene Verdun og Saint-Dié ble gjenopprettet. Siden 1824 har biskopene av Nancy hatt tittelen biskop av Nancy og Toul, ettersom det gamle bispedømmet Toul er nesten fullstendig forent med Nancy. Bispesetet Nancy er dermed arving av det berømte bispesetet Toul. Det kalles oftest bare Nancy, men ofte også «Diocèse de Nancy (-Toul)» eller Dioecesis Nanceiensis (-Tullensis). Bispedømmet Nancy omfatter departementet Meurthe-et-Moselle og er suffragan under erkebispedømmet Besançon.

Festen for alle hellige biskoper i Toul ble feiret i bispedømmet Nancy og Toul den 4. september. frem til 1955 (Commemoratio omnium Ss. Episcoporum Ecclesiae Tullensis). Men ved den omfattende kalenderreformen i bispedømmet i 1955, ble de fleste hellige biskopene av Toul fjernet fra den liturgiske kalenderen i likhet med kjente helgener som de hellige Genovefa (fr: Geneviève) (ca 422-ca 500) og Klothilde (fr: Clotilde) (ca 474-545). Også festen for alle biskopene forsvant.

Kilder: fr.wikipedia.org, introibo.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. april 2015