Den hellige Bonifatius av Tarsus (d. ~306)

Den hellige Bonifatius skal ha blitt født på slutten av 200-tallet i Roma, men det finnes ikke noe entydig belegg for hans liv, og alt vi vet om ham, er legender.

Legenden forteller at den unge romeren Bonifatius var hedning. Han var sjefsforvalter for en rik romersk ung kvinne ved navn Aglae (Aglaé, Aglaïs), vakker og utsvevende og sosialt ambisiøs. Bonifatius var hennes elsker og var temmelig drikkfeldig, men han var også sjenerøs og gjestfri. Han var kjent for å hjelpe enhver fremmed som var i nød og å vandre rundt i byens gater om natten for å se om det var noen nød han kunne avhjelpe.

En dag ba Aglae ham av ukjente årsaker om å dra østover for å spore opp relikvier av kristne martyrer og bringe dem til Roma. Hun sa: «Jeg har hørt at de som ærer mennesker som har gitt sitt liv for Jesus Kristus, vil få del i deres herlighet. I øst blir hans tjenere daglig torturert og gir sine liv for ham». Han svarte at han skulle komme tilbake med relikviene, men la til: «Enn om mitt eget legeme skulle være en av dem?» Etter det var han en forandret mann, ba og fastet mye og avsto fra kjøtt og vin.

På denne tiden var det fred i vest, men forfølgelsene fortsatte i øst under keiser Diokletians medkeiser Maximian (286-305) og keiser Konstantins medkeiser Maxentius (308-12), spesielt i Kilikia under guvernør Simplicius. Bonifatius kom til Tarsus i Kilikia i Lilleasia (i dag Tyrkia) under kristenforfølgelsene i 306 under keiser Galerius (305-11) Han fikk da oppleve at guvernør Simplicius presiderte over torturen av tyve kristne. Bonifatius avbrøt forestillingen og ropte ut: «Stor er de kristnes Gud! (...) Guds tjenere, be for meg om at jeg må slutte meg til dere i kampen mot djevelen!»

Den rasende Simplicius fikk ham arrestert og torturert, og neste dag ble han henrettet med sverd. En annen versjon sier at han fikk lide martyrdøden i kokende bek. Det skjedde i alle fall rundt år 306 i Tarsus. Hans legeme ble balsamert og tatt med tilbake til Italia av de to slavene han hadde hatt med seg. En halv mil fra Roma ble det møtt av Aglae, som bygde en kirke der ved Via Latina for å huse relikviene. Selv levde hun et botsliv i femten år før hun ble gravlagt ved siden av ham.

Bonifatius' relikvier (legeme og hode) ble i 1603 funnet sammen med relikviene av den hellige Alexius. Bonifatius' relikvier er skrinlagt under høyalteret i kirken på Aventin-høyden som tidligere het San Bonifacio, men som nå heter Sant'Alessio e Bonifacio.

Han er kanskje mest kjent for å ha gitt sitt navn til den hellige Bonifatius, tyskernes apostel, som opprinnelig het Winfrid. Da den hellige pave Gregor II (715-31) den 15. mai 719 ga Winfrid misjonsoppdraget med fullmakt til å forkynne kristendommen i pavens navn for friserne og sakserne, ga han som tegn på det inderlige forhold som på denne måten var oppstått mellom Winfrid og den romerske kirken, ham navnet Bonifatius etter navnet på helgenen som ble feiret dagen før, og dette navnet brukte Winfrid alltid siden.

Hans minnedag er 14. mai og er kjent fra 900-tallet. Hans minnedag i øst er 19. desember. Ved Den katolske kirkes kalenderrevisjon i 1969 ble hans navn fjernet fra generalkalenderen og hans kult ble stanset. I østlige fremstillinger er han ofte en ung mann, men i vest er han eldre og har skjegg. Det er nesten alltid hans martyrium i kokende bek som avbildes.

I Tyskland er Eisheilige eller Gestrenge Herren en folkelig betegnelse på de hellige som feires på dagene 12., 13. og 14. mai, nemlig de hellige Pancratius av Roma, Servatius av Tongeren og Bonifatius av Tarsus. På disse dagene i mai er det i Sentral-Europa ofte et tilbakefall til kaldt vær, og bøndene regner dette som siste mulighet for en fryktet tilbakekomst av frost og snø. Før slutten av denne perioden blir det vanligvis ikke plantet noe i hagene og kveget slipper ikke ut på beite. I Nord-Tyskland regnes også Mamertus av Vienne den 11. mai som Eisheiliger, mens i Sør-Tyskland, Østerrike og Sveits regnes også 15. mai med, minnedagen for den hellige Sofia av Roma, «Kalten Sophie» eller «Eisfrau» (Iswibli).

Noen kilder sier at Bonifatius feires sammen med Aglae.