Den salige Caius av Korea (1572-1624)
Minnedag: 10. september
En av de 205 salige martyrene av Japan
Den salige Caius (Gaius) ble født i 1572 i Korea. Mens han fortsatt var svært ung, ga foreldrene ham til et buddhistisk kloster, hvor han ble bonze (munk). Men etter en tid ble han misfornøyd med buddhismens lære om Gud, så han forlot kommuniteten for å leve som eremitt i fjellene, langt fra sjøen. I stillheten der ba han og mediterte. Når han levde i nær kontakt med naturen, ble han mer og mer overbevist om at det måtte være en Herre i universet, mektigere enn gudebildene som han hadde pleid å be til. En natt i 1592, da han var 20 år gammel, hadde han en drøm hvor en gammel mann fortalte ham at han samme år skulle krysse havet og etter å ha gjennomgått mange prøvelser skulle alle hans ønsker oppfylles. Siden han verken hadde planlagt eller ønsket å foreta noen sjøreise, avfeide han drømmen.
Det året invaderte japanerne Korea og mange koreanere, inkludert Caius, ble tatt og overlevert som slaver til japanske stormenn. Da skipet som fraktet ham nærmet seg den japanske øya Tsushima, led det skipbrudd, men Caius og andre lyktes i å nå land. Derfra ble han tatt med til hovedstaden Miyako (i dag Kyoto). Da han kom dit, oppmuntret hans herre ham til å lære et yrke slik at han kunne komme noen vei i verden. Caius svarte at han allerede hadde valgt sin levemåte, og at den beste tingen for ham ville være å tre inn i et buddhistisk kloster.
Hans herre brukte sin innflytelse og fikk Caius inn i klosteret som var tilknyttet det viktigste templet i Miyako, og han fritok ham fra alle forpliktelser som slave. Men Caius fikk aldri fred i sjelen, for hans tvil om buddhismens lære vendte tilbake. Han kontaktet sin tidligere herre, som satte ham i kontakt med en kristen slektning av seg. Deretter fikk han i hemmelighet katekeseundervisning ved jesuittkirken, og han bestemte seg for å bli kristen. Med den øverste bonzens tillatelse forlot han buddhisttemplet.
Etter sin dåp i Miyako ba Caius om å få arbeide sammen med misjonærene i deres misjonsarbeid. Hans tilbud ble akseptert, for jesuittene var klar over hvor verdifull han kunne bli ved å undervise koreanerne som levde i Japan etter krigen. Dermed ble han kateket og arbeidet først i Osaka, deretter i Sakai og til slutt i Kanazawa. Men i 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro. Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, men rundt 20 av dem tok en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne.
Caius var ikke blant de kateketene som dro i eksil, men han ønsket heller ikke å bli etterlatt alene, så han ble tjener for Takayama Ukon, en tidligere regjeringstjenestemann som nå var blitt kristen og som også dro i eksil. Han bodde sammen med Takayama i Manila inntil hans herre døde i 1615. I august 1616 var han på vei tilbake til Japan sammen med to jesuitter.
Som koreaner hadde Caius ingen vanskeligheter med å komme gjennom den strenge immigrasjonskontrollen i havnen i Nagasaki. I byen fikk han husrom hos en annen kristen koreaner og tok kontakt med jesuitter og andre prester som lå i dekning. Nå når han var fri tok han straks opp misjonsarbeidet, underviste kristne og ikke-kristne, døpte barn og konvertitter, besøkte de syke og fengslede og gravla de døde. Han arbeidet hemmelig og farefullt til 1623, da han ble arrestert ved et besøk til en spansk fransiskanerprest i fengselet i Nagasaki. Ikke lenger etter sin arrestasjon fikk Caius tilbud fra byens guvernør om å bli satt fri hvis han sluttet med det apostoliske arbeidet, men han svarte at han fryktet verken fengsel, tortur eller selv døden. Da dømte guvernøren ham til å brennes levende, men kort etter ombestemte han seg og sendte ham tilbake til fengselet.
Caius ble i fengselet i mer enn 1 ½ år, og mens han var der, søkte han om å bli opptatt i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ). Han sa at siden «han var en sønn av Jesu Selskap, ville han også dø i det». Tillatelse ble gitt, men før den gode nyheten om hans opptak i ordenen kom frem, led han martyrdøden. Men han var opptatt i ordenen, og i deres annaler står han som skolastiker (novise) og martyr. Han var den første koreaner som ble opptatt i jesuittordenen.
Den 15. november 1624 signerte guvernøren henrettelsesordren, og samme dag ble han tatt med til Martyrhøyden i Nagasaki, og der ble han brent levende. [Kildene Benedictines og Bunson skriver at han var dominikanertertiar, men det stemmer ikke.]
Caius ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 128 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».
De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Caius' minnedag er dødsdagen 15. november. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.