Den hellige Cynin Cof (500-t)

Den hellige Cynin levde på 500-tallet i Wales. Han tilhørte den hellige klanen til den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. I de to versjonene av Cognatio de Brychan sies han å ha vært sønn av Brychans datter Hunyd eller Nunidis, hustru til Tudwal Befr («den lyse»), som ble gravlagt «under klippen Meltheu». Hans navn står i den tidlige versjonen som «Cunin cof (i. memorie)», utvilsomt fordi han hadde et usedvanlig godt minne. Et annet manuskript angir Brychans datter Goleudydd som hustru av Tudwal Befr. Men det er riktig å si at han i disse tidlige dokumentene ikke kalles en helgen

I de ulike senere dokumentene trykt i Myvyrian Archaiology og Iolo-manuskriptene sies det at Cynin var sønn av Brychan, men det er mye mer trolig at han var hans dattersønn. Der legges det til at han var hen helgen fra Dyfed, hvor hans kirke var og hvor han også var biskop. Han er skytshelgen for Llangynin eller Llanginning, nær St. Clear’s i Carmarthenshire. Dedikasjonen ble tidligere vanligvis angitt som «Cynin a'i Weision» («Cynin og hans tjenere»), trolig menes «hans tonsurerte tjenere», det vil si hans munker. I de tidlige walisiske triadene og diktene opptrer Cynin Cof heller i rollen som en kriger snarere enn en helgen. Han hadde en sønn ved navn Dalldaf, og deres ridehester nevnes til og med ved navn.

I en ode til kong Henrik VII Tudor (1485-1509) bønnfaller forfatteren «Cynin a’i Weision», i en lang liste walisiske og andre helgener, om å innvilge kongen et langt liv. Det ville synes fra diktene til Lewis Glyn Cothi (1400-t) at han hadde som vane hyppig å påkalle denne helgenen. I et avsnitt utbryter han «myn Cynin!» og i to andre «myn delw Gynin!» («ved Cynins bilde eller statue!») I en eulogi smigrer han en herre i livgarden til kong Henrik VI (1422-61) med den bemerkning at han så på det å avlegge ham et besøk i januar og februar som å dra på en valfart til St. Cynin, og han påkaller videre beskyttelsen til «Cynin a’i Weision» for sitt eget hjemsted Caio. Cynins bilde var uten tvil i Llangynin.

I samme område opptrer navnet Cynin i Castell Cynin nær Eglwys Cymmun, Afon Cynin som flyter gjennom sognet Llangynin og i de tre gårdsnavnene Blaen, Godre og Cwm Cynin, sognet Newchurch i Carmarthenshire, hvor en stein med innskriften Cunegni ble funnet og nå er i Traws Mawr. En annen stein ble oppdaget på kirkegården i Eglwys Cymmun med inskripsjonen Avitoria Filia (Inigina) Cunigni, som åpenbart ble satt opp av irskspråklige. Formen for Cunigni på moderne walisisk ville være Cynin, og på irsk Coinin, som senere opptrer i martyrologiet i Donegal den 12. februar som navnet på en biskop.

Topografien i dette lille området viser klart at Cynin var en person av betydelig betydning, og steinen i Traws Mawr markerte trolig opprinnelig hans grav. Det har vært antatt at Eglwys Cymmun, eller mer korrekt Eglwys Gymyn eller Gymmun, involverer hans navn, men det kan ikke være tilfelle. I et manuskript i British Museum fra Edward IIIs tid kalles kirken Ecclesia de Sancto Cumano. Kirken er nå, i likhet med den i nabosognet Llandawke, viet til den lokale hellige Margaret Marlos, men den fikk denne dedikasjonen ved en ombygging på 1300-tallet. Margaret Marlos ble tilskrevet grunnleggelsen av kirkene i Landawk, Kiffig og Pendyne nær Laugharne. Margaret var datter av Sir William Marlos og hustru til Sir Hugo Howel, lord av Woodstock.

Cynins minnedag står ikke i noen av de walisiske kalenderne, men Nicolas Roscarrock angir 24. november. Det ene markedet som ble holdt i Llangynin skjedde den 7. januar, senere etter kalenderrevisjonen den 18. Conigc, som i dag ville være Cynin eller Cyning, var navnet på en abbed i Llancarfan, som opptrer i tre chartre i kartulariet som var vedlagt den hellige Cadocs biografi.

Personnavnet Cynin er ikke ukjent ellers i stedsnavn i det sørlige Wales og også i Cornwall. Vi har det for eksempel i Bro Gynin, fødestedet til Dafydd ab Gwilym, nær Aberystwyth, og i Tre Gynin i sognet Llangathen, som senere opptrer i Cornwall som Tregoning, som det er flere eksempler på.

Kilder: Baring-Gould (4), Rees, cistercian-way.newport.ac.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. november 2011