Den hellige Cynog ap Brychan (~434-~492)

Den hellige Cynog (Canog, Canoc, Canocus, Canauc, Canaucus, Cananus, Conaucus, Canock, Cynawg, Kynauc; fr: Cenneur; lat: Cunocius; eng: Cunnock) ble født rundt 434 i Wales. Han skal ifølge alle lister ha vært eldste sønn av den halvt legendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Cynogs mor skal ha vært Benadulved (Banadylued, Banhadlwedd), datter av Benadyl (Banadl, Banhadle), den usurperende irske kongen av Powys fra rundt Llanrhaiadr ym Mochnant i Powys.

Ifølge legenden var Brychan sønn av kong Anlach av Garthmadrun. Mens Brychan var ung, brøt det ut krig mellom Anlach og Banadl, den usurperende irske kongen av Powys. Krigen gikk ikke bra for Anlach, og han ble tvunget til å sende Brychan til Powys som gissel for å beskytte sitt land. Brychan ble behandlet bra ved den irske kongens hoff, men han ble voldsomt forelsket i vertens datter Banhadlwedd. Dette forholdet ble imidlertid ikke sett på med blide øyne, så det endte med at Brychan, overveldet av lyst, voldtok den stakkars prinsessen. Før Brychan ble sendt tilbake til Garthmadrun ved slutten av krigen, fødte den irske prinsessen ham en sønn ved navn Cynog. Det er mulig at den gravide Banhadlwedd fulgte med Brychan tilbake, for Cynog skal ha blitt født ved sin fars kongelige hoff i Caer Efong (Y Gaer). Brychan ga sin sønn en armilla eller torc (armbånd) av forgylt jern som et tegn på at han erkjente farskapet. Cynog bar det på hodet.

Cynog var Brychans førstefødte, men senere skulle han få en stor flokk med halvsøsken. Snart etter fødselen ble han overlatt til en hellig mann ved navn Gastayn, som døpte ham. Hans morfar ble trolig utvist fra Powys av den hellige Germanus, for Cynog ble senere tilbudt hans kongekrone, men bare over hans irske områder. Han avslo, men ble senere til tider utnevnt til guvernør av Brycheiniog når hans far var fraværende.

I sin ungdom trakk Cynog seg tilbake fra sin fars hoff til en eneboercelle ikke langt fra veien fra Brecon til Battle, rundt halvannen kilometer fra Caer Efong (Y Gaer), hans fars hovedstad. Han tilbrakte tiden med å dekke de religiøse behovene til befolkningen i Brycheiniog, men samtidig foretok han reiser til andre walisiske kongeriker, hvor kirker viet til ham fortsatt kan finnes. Han reiste til og med over Bristolkanalen til (Cornwall), hvor han en tid bodde i Both-Cynog (Boconnoc), nær noen av sine halvsøsken.

I Caer Wedros i Ceredigion tryglet en ung enke ham om å redde henne og hennes barn fra de herjende invadørene, en rase av kannibalkjemper som bebodde høydene og skogene og angrep lokalbefolkningen om natten. Cynog bestemte seg for å stå vakt, og han ba ved kvinnens dør helt til det ble morgen. Da kjempene kom, overtalte helgenen deres høvding til å spare kvinnen og hennes familie, og til gjengjeld skulle han få skjære av et stort stykke kjøtt fra helgenens eget lår. Kjempenes høvding fant imidlertid at helgenkjøttet var slik en delikatesse at han kom tilbake for mer neste natt. Guddommelig inngripen inspirerte Cynog til å forsvare seg med sin torc, og han slo kjempen i hodet med den så hardt at det drepte ham. Hans tilhengere flyktet og ble aldri sett igjen. Senere skal det ha vokst hvit saueull over Cynogs egen skade.

Flere år senere later snakket en smed og hans venner hånende om historien om kjempens «død ved torc», da Cynog gikk forbi. Smeden snappet den hellige torc fra ham og slo den på sin ambolt i forakt, mens han utbrøt at den aldri hadde drept noen kjempe. I det øyeblikket fløy en liten metallsplint ut fra Cynogs torc og trengte seg inn i smedens hjerne slik at han øyeblikkelig falt død om!

Senere i livet ønsket Cynog seg en mer stabil form for ensomhet, så han sluttet seg til en kommunitet av religiøse menn som levde et organisert eremittliv på Y Fan Oleu (the Van), et fjell i sognet Merthyr Cynog i Brecknockshire. Der bygde han seg en liten eremittcelle under en bratt klippe nær fjellets topp. Cynog og hans medbrødre levde av sine henders arbeid og hadde ikke noe annet vann enn det de hentet i elven ved foten av fjellet. Eremittene klaget konstant over den lange klatreturen tilbake opp den bratte bakken, men Cynog forserte den alltid svært muntert og irettesatte de andre for deres dovenskap, for han betraktet slikt arbeid som hellig i seg selv. Men på denne måten begynte de andre eremittene å ta Cynogs nærvær ille opp. Motviljen utviklet seg snart til hat da Herren sendte Cynog en mirakuløs kilde overfor hans lille celle, med tanke på hans fremskredne alder. Eremittene bestemte seg for å myrde den stakkars Cynog for å få hånd om hans vannforsyning.

De klatret opp klippen en søndag morgen, den 8. oktober, og der fant de ham i bønn med føttene i den krystallklare kilden. De sprang rasende mot ham og hogg av ham hodet med et sverd, som deretter ble kastet i kilden. Da Cynogs hode også traff vannet, tørket kilden øyeblikkelig inn. Helgenen fortsatte imidlertid å gå omkring med sitt hode, først hengende fra sitt legeme og deretter tatt opp med hendene. Han bar det ned fjellsiden og til en høyde. På dette punktet snappet en av eremittene til seg Cynogs berømte torc fra under hans drakt, og helgenen slapp sitt hode under en bjørnebærbusk. Han ble gravlagt på dette stedet, og den gamle sognekirken i Merthyr Cynog (Merthyr Cynawg) nær Brecon ble bygd som et martyrium over hans grav. Andre sier at Cynog led martyrdøden under en barbarisk invasjon rundt 492.

Walisisk tradisjon sier at han ble myrdet av de hedenske sakserne, men det er ikke lett å forstå hvordan de kan ha trengt så langt vest som til Brecknockshire allerede på 400-tallet. Hvis Cynog ble drept der, var det nok i en av kampene for å få utvist den irske familien Brychan, da han ledet sin klan og øste forbannelser over fienden. Men de hadde ingen effekt og han ble drept, og resten av hans slektninger enten falt sammen med ham eller flyktet til Cornwall eller Irland. Kirken i Merthyr ble reist over hans grav som et martyrium til hans minne.

Flere kirker i Wales ble viet til Cynog, de fleste i Brychan-land. Han har de følgende dedikasjonene: Merthyr Cynog (hvor han er gravlagt), Defynog eller Devynock, Ystradgynlais, Penderin, Battle og Llangynog i Brecknockshire, Boughrood i Radnorshire og Llangynog i Montgomeryshire. Llangynog i Carmarthenshire er trolig ikke viet til ham, men til en annen hellig Cynog som etterfulgte den hellige David som erkebiskop av Menevia.

Cynog æres som martyr, og Sir Harris Nicolas angir i sin Chronology of History 7. oktober som hans minnedag, men 11. februar og 18. november nevnes også. En fest for de hellige Cadoc og Cynog ble feiret i Padstow den 24. januar.

I 1188 skrev Gerald av Wales at det da fortsatt eksisterte en viss relikvie som ga seg ut for å være en kongelig torque (halsbånd) som en gang var blitt båret av Cynog, trolig som en del av de kongelige regalier. Gerald kom over denne relikvien da han reiste gjennom Brycheiniog. Se Gerald of Wales, The Itinerary of Archbishop Baldwin through Wales, kap II. Siden Geralds tid har relikvien gått tapt.

Det er bevart et dikt, Cywydd Cynog Sant, av skalden og historikeren Hywel ab Dafydd ab lefan ab Rhys, som levde i andre halvdel av 1400-tallet og åpenbart i kontakt med Brecknockshire. I diktet kaller han helgenen for Cynog av Breconia, som var innsatt av Brychan som hersker i det riket. Han hadde tidligere i livet avslått et rike og en krone i Irland, men av kjærlighet til Gud valgte han i stedet et liv som eremitt. Da han kom over til Wales, møtte han i Caer Wedros (i South Cardiganshire) en ondsinnet kjempe som var henfallen til kannibalisme og hjemsøkte landet. For å spare et offer lot han kjempen få skjære av en stor bit av sitt eget lår, og over stedet vokste det «hvit saueull». Kjempen likte kjøttet og kom igjen for et stykke til, men Cynog drepte ham med sin «torque fra himmelen» i et rødgult metall som ikke var smidd av en smed. Da Cynog senere fikk hodet hogd av, gikk han fortsatt rundt med hodet hengende fra kroppen, og han utåndet først da relikvien ble revet av ham fra under klærne.

Det er sannsynlig at Cynog kom til Cornwall den gangen så mange fra hans familie flyttet dit at de dekket østdelen av grevskapet med sine grunnleggelser. Men hans store grunnleggelse skjedde i det som nå er St. Pinnock, idet den goideliske C ble til en brytonisk P. Nabosognet Boconnoc (Both-Cynog) beholdt imidlertid hans navn uendret. Irene hevder at han slo seg ned i Irland og ble en aktiv assistent til den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461).

Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (4), CSO, en.wikipedia.org, earlybritishkingdoms.com, celt-saints, Rees, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden  

Opprettet: 12. oktober 2011