Den hellige Dagan av Ennereilly (~570-640)

Den hellige Dagan (Daghán) ble født rundt 570 i Irland, i alle fall på slutten av 500-tallet. Han kom fra en svært hellig familie. Hans far var Colmad fra det berømte huset til Dál Messin corb, og hans mor var den hellige Coeltigherna (Coeltighearna), søster til den hellige Caemen av Anatrim (Coemhan) (d. ~600) og den hellige Nathchoemhi (Mo-Chuemhin, Natcaim), abbed av Terryglass i Lower Ormond, og til de hellige abbedissene Cuacha (Ciwa, Kewe) og Attracta (Athracta), samt den hellige Coemola (Melda), mor til den hellige Abban den yngre. Dagans brødre var de hellige Molibba (Moliba), abbed og biskop av Glendalough, Menoc (Menocus, Enanus) av Glenealy og Mobhai (Mobai). Hans onkel Caemens halvbror var den berømte hellige Kevin av Glendalough (Coemgen, Caoimhghin) (ca 480-ca 618).

Caemen ble disippel av den hellige Mochoemoc av Leigh (Pulcherius) (ca 554-ca 656), abbed av Anatrim (Enach-Truim) i grevskapet Laois, og til ham overlot han abbedverdigheten mens han selv flyttet sørover. Der grunnla han rundt 590 klosteret i Leigh (Liathmor; nå Leamakevoge) i sognet Twomileborris (Two-Mile-Borris) i baroniet Eliogarty i grevskapet Tipperary i provinsen Munster.

Det fortelles at noen munker en dag besøkte ham i Leigh, og de hadde med seg Dagan, som da var en liten gutt. De fant abbeden på kne på en slette. Han bød dem å forberede seg på døden, for det var blitt åpenbart for ham at de alle ville dø innen kort tid, unntatt den lille gutten. Dette skjedde også, og Dagan ble værende hos Mochoemoc. Ikke lenge etter ble området utsatt for angripere fra Ossory i provinsen Leinster, og da de kom over Dagan som passet klosterets kveg, påførte de ham et sår i strupen, som han alltid skulle ha et arr etter. I takknemlighet for at han fikk beholde livet mottok Dagan kommunion fra sin abbeds hender.

Det er mulig at Dagan dro til Cornwall i Sør-England mens han fortsatt var ung, og at han der ble disippel av den hellige Petroc. Men han vendte tilbake til Irland, hvor han slo seg ned i Inverdaoile nær kysten i grevskapet Wicklow i den østlige provinsen Leinster, som da lå i territoriet til Hy Cinnselach. Inverdaoile er nå Ennereilly, og ruiner av en gammel kirke finnes fortsatt der. En tid bar Inverdaoile navnet Achadh Dagan, eller «Dagans eng», og det var der han grunnla sitt kloster. Han ble bispeviet rundt år 609. Han var glad i å reise og fikk tilnavnet The Itinerator. Dagan var en sterk forkjemper for den irske formen for tonsur og beregning av påskefeiringen.

Dagan blir sagt å ha brakt den hellige Molua av Killaloes (554-608) (Lugid) regel til Roma og ha vist den til den hellige pave Gregor I den store (590-604). St. Lugids regel delte dagen i tre deler, en for arbeid, en for bønn og en for studier. Da Molua/Lugid følte at slutten nærmet seg, gikk han for å konsultere Dagan om hvem han skulle utnevne til sin etterfølger. Dagan svarte: «Lactean er mannen for deg». Molua sa seg enig i det og dro derfra til den hellige Cronan av Roscrea (Crónán moccu Éile) (d. ca 626), og mottok kommunion fra hans hender, og deretter overga han sitt kloster til ham, og ikke til Lactean, som Dagan hadde rådet ham til.

På en eller annen måte kom han i kontakt med den hellige erkebiskop Laurentius av Canterbury (ca 550-619), umiddelbar etterfølger til Augustin av Canterbury (604-619). Augustin hadde mislyktes i å komme overens med de britiske biskopene, som ble fornærmet av hans arroganse. Laurentius forsøkte å få i stand en union med de «skotske» (irske) biskopene. Den hellige Beda den ærverdige (ca 673-735) gjengir begynnelsen på et brev han sendte til dem, hvor det refereres til Dagan. På veien til Britannia dro han gjennom Wales, og det han hadde hørt om Augustins konferanse ved eiketreet, gjorde at han tok britenes parti mot de italienske misjonærene.

Dagan døde en 13. september, og De fire mestrenes annaler angir året 640. Hans minnedag i den hellige Oengus’ Félire og i martyrologiene fra Donegal og Tallacht er dødsdagen 13. september. I Glendalough ble han minnet den 8. januar. William av Worcester sier at Dagan med sine ledsagere Medan og Croidan ble minnet i Bodmin den 4. juni. Dagan («St. Tagan») hadde et kapell i Llanwnda i Pembrokeshire i Wales. I Dunkeld-litaniet påkalles han som Dagamach, og i Skottland kalles han Dagam (m og n blandes ofte sammen i skotske lister). Leland sier: «St. Petrocus, St. Credanus, St. Medanus, et St. Dachuna vir in Botraeme [Bodmin in Cornubia]», det vil si ble gravlagt der.

Kilder: Baring-Gould (4), zeno.org, irishmidlandsancestry.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. desember 2012