Den hellige Daig Maccairill (d. 587)

Den hellige Daig (Daigh, Degadh, Deghadh, Dega; lat: Dageus, Dagaeus, Daganus) [navnet staves også Daggeus, Daggaeus, Dagaeo, Daigeus, Daghous, Daghaeus, Daygaeus, Dagous, Dagée] ble født tidlig på 500-tallet i Irland. Daig skal ha blitt født i Kiennacta Breagh i grevskapet Meath i den østlige provinsen Leinster i Irland, mens andre kilder sier Insull i den vestlige provinsen Connacht. Navnet Dega eller Daig betyr på «skotsk» (det vil si irsk) «en stor flamme», som vi leser i hans biografi: hoc enim nomen scotica lingua magnam flammam sonat. Han var trolig oppkalt etter sin mor Dediva, også kalt Deighe eller Deaga.

Hans far skal ha vært Cairill (Cayrill, Carill, Coireall; lat: Cayrellus) og derfor har han patronymet Maccairill eller mac Cairill. Hans mor var ifølge den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) berømte traktat om de irske helgenenes mødre, De Matribus Sanctorum Hiberniae, Dediva (også kalt Editua, Dedi, Deidi, Dediu, Deidiu, Dechidu, Deaga, Deighe eller Mediva), datter av Tren, sønn av Dubthach moccu Lugair (Dubhthach moccu Lughair), som var irsk «sjefsskald» (Chief Ollam of Ireland eller Ollamh Érenn), noe som tilsvarer en «kulturminister», og hoffpoet for kong Lóegaire mac Néill, som ble sagt å være en sønn av Niall «av de ni gisler». Dubthach var den den legendariske representanten for de poetene som gikk over til kristendommen. Andre kaller Daigs mor for Deithidhe, datter av Masán (Messanus).

Dediva var en kvinne som var gift fire ganger og hadde flere helgener blant sine barn, inkludert den hellige Felim av Kilmore (sønn av Cairill og Daigs eldre bror), den hellige Femia (Feime) (datter av Cairill) samt Daigs halvbrødre, Senan av Laraghbrine (sønn av Fintan), den hellige abbed Dermot av Inis Clothrann (Diarmaid) (sønn av Lugna), den hellige Manchin (sønn av Collan av Corann), den hellige Caillin av Fenagh (sønn av Niata) og Senchán Torpéist (sønn av Cuairfheartaigh), en annen Chief Ollam of Ireland.

Som gutt dro Daig til klosteret på Devenish Island i grevskapet Fermanagh i den delen av den nordlige provinsen Ulster som nå er en del av Storbritannia, for å studere under den hellige Molaise av Devenish eller Laserian (Laisrén mac Nad Froích) (d. 563). Etter å ha avsluttet sine studier der, dro han for å studere under den hellige Comgall av Bangor (ca 516-ca 602). Han skal også ha vært en disippel av den hellige Finnian av Clonard (ca 470-ca 549). Da han var ferdig med alle sine studier, arbeidet han som håndverker for den hellige Kieran av Clonmacnoise (Ciarán) (ca 515-ca 549), og for ham laget han 300 klokker, 300 bispestaver og 300 evangeliebøker som ble delt ut som gaver til andre klostre i Irland.

Deretter grunnla han sitt eget kloster i Inishkeen (Inis Cain Dega, Inis Caín Dega, Iniscaoin-Deghadh, Inis-Caoin-Deagha, Inis Céin, Inniskeen, Iniskeen, Iniskin) i baroniet Farney i grevskapet Monaghan i den delen av den nordlige provinsen Ulster som tilhører republikken Irland, på grensen til grevskapet Louth i den østlige provinsen Leinster. Den hellige Kolumba av Iona (ca 521-597) skal ha vigslet det for ham. Inishkeen betyr «fredelig øy» og kan opprinnelig ha vært en øy i elven Fane, men er i dag en landsby som elven renner gjennom. Der var Daig abbed og ifølge irsk tradisjon også biskop.

Daigs biografi assosierer ham med Ciannacht Breg, et kongerike som da strakte seg fra sør for Louth og til Liffey. Hovedvarianten av helgengenealogiene gjør ham derimot til tippoldebarn av Éogan mac Néill, som har gitt navn til slekten Cenél nÉogain (Ceinéal Eoghain), som bodde i Bréadach på østsiden av halvøya Inishowen i grevskapet Donegal. Hans genealogi er Daig mac Cairill, mac Laisrén, mac Dallán, mac Éogan, mac Niall [«av de ni gisler»], mac Eochaid Mugmedón. En separat tradisjon gir Daig en avstamming fra folket Déise, som ga navn til baroniene Deece i grevskapet Meath blant andre steder, og enda en annen kilde, den latinske biografien som ble skrevet om ham, hevder at han ble født blant Cianachta fra Breagha, som eide land langs grensen mellom grevskapene Louth og Meath, hovedsakelig i baroniet Ferrard.

I genealogiene er tilhørigheten til Cenél nÉogain assosiert med påstanden om at Daig var smed for Kieran av Clonmacnoise, på samme måte som den hellige Asicus av Elphin (Assicus, Tassach, Tasach) (d. ca 480) fra Racoon i grevskapet Donegal eller Raholp i grevskapet Down, var koppersmed for den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig). The Book of Leinster utropte Daig til «en Irlands tre mesterhåndverkere» ved siden av Asicus og den hellige Conleth av Kildare (Conlaodh) (ca 450-ca 519).

De ulike genealogiske tilknytningene var ment å gjøre disse helgenene og deres kirker til en del av familiae til de helgenene det gjaldt, og Daig mac Cairill er eksplisitt sagt å ha gitt sin kirke til Kieran. I genealogiene var klosteret Inishkeen derfor del av et nettverk som knyttet den store Midland-kirken Clonmacnoise til Cenél nÉogain. Selv om tilnytningen til Clonmacnoise også finnes i Daigs biografi, nevnes det ikke noe der om en tilknytning til Cenél nÉogain.

Biografiens tilskrivelse av Daig til Ciannacht Breg synes å stamme fra en periode før Cenél nÉogain fikk makten over Conailli Muirthemne, kongeriket som klosteret Inishkeen lå i, som et resultat av slaget ved Faughart i 735. Et parallelt tilfelle er den kvinnelige helgenen Femme, som i genealogiene blir sagt å være Daigs søster. En notis hos den hellige Oengus Culdeus  av Clonenagh (Aengus) (d. ca 824) i hans martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso), plasserer henne i kirken i Ernaide i Mag nÍtha, nemlig Urney sørvest for Strabane, i det senmiddelalderske landsens dekanatet Moghy (Mag nÍtha). Mag nÍtha ble erobret av Cenél nÉogain fra Cenél Conaill på 730-tallet.

Denne ene genealogiske fiksjonen tjente derfor til å støtte Cenél nÉogains krav på to kirker i kongeriker erobret i det samme tiåret. Underleggelsen av Inishkeen under Clonmacnoise, som anerkjennes både i biografien og i genealogiene, stammer sannsynligvis ikke senere enn fra første halvdel av 700-tallet og overlevde etableringen av Cenél nÉogains makt i det som hadde vært Ulsters sørlige kongerike. Antakelig overlevde den fordi Cenél nÉogain ønsket å vinne innflytelse i en større kirke i Midlands. Daigs avstamming på morssiden ga Inishkeen en allianse med flere andre kirker.

Det er usannsynlig at Daigs biografi ble skrevet i Inishkeen, for den viser mange tegn på en augustinsk opprinnelse. Molaise av Devenish, sete for et priorat for augustinske regelbundne kanniker, gis privilegiet av å ha døpt og utdannet Daig. Den hellige Mochta (ca 445-535), skytshelgen for det augustinske prioratet Louth, et av de rikeste i sitt slag, fremstilles i en omfattende innledende seksjon som å ha anerkjent Daigs fremtidige hellighet, og å ha forutsagt at Inishkeen skulle underlegges Clonmacnoise. Dette antyder at teksten kan ha blitt skrevet i det augustinske prioratet i Clonmacnoise på midten eller slutten av 1100-tallet, kanskje rundt samme tid som biografien om Enda av Aran (Éanna av Inishmore) (ca 440-ca 530) også  åpenbart ble samlet der. Blant andre skytshelgener for augustinske priorater som opptrer i teksten, er Comgall av Bangor, Kolumba av Iona (av Durrow), Finnian av Clonard og den hellige Ruadán av Lorrha (Ruadhán) (d. ~584).

Daigs vita er full av beretninger om de mange miraklene han utførte, men også av verdifulle henvisninger til pleien av kunst og kunsthåndverk i klostrene i Irland. Han ble også kjent som den eldste navngitte bokbinderen i Europa. Lokale innbyggere prøvde å drepe ham, men mislyktes og ble forvist til halvøya Beara i grevskapet Cork i den sørlige provinsen Munster. Den hellige Berach av Kilbarry (d. 595) var en av hans disipler.

Blant de stedene som skal ha blitt besøkt av Daig, var kongeriker i den nordlige delen av grevskapet Sligo, inkludert Uí Oilealla (Tirerrill), Luighne (Leyny) og Cairbre (Carbury). En forbindelse til det nordlige Connacht er også åpenbar i martyrologienes liste for 19. februar, som viser Baoithín av Tibohine og Nuadha av Estersnow, begge kirker i det nordlige grevskapet Roscommon, sammen med Daig (under aliaset Neamhnalls sønn). Dagen før ble det ifølge noen kilder minnet en annen sønn av Neamhnall, nemlig Bearach av Termonbarry (Berach av Kilbarry), en kirke i Roscommon, som ifølge hans biografi var Daigs disippel. En annen som ble minnet den 18. februar, var Molioba fra slekten Uí Eachaeh fra Ulster, angivelig en bror av den hellige Dagan av Ennereilly (Daghán) (ca 570-640), en av mange indiser som peker mot at skytshelgenene for Inishkeen og Ennereilly egentlig er identiske. Blant andre helgener som sies å ha vært assosiert med Daig, var Moling som ifølge kildene påkalte hans navn.

Selv om han i registrene i Clogher regnes som den femte biskopen av dette bispedømmet, nevnes dette ingen steder i hans biografi, og det er heller ikke etablert noen forbindelse for ham med den hellige Macartan av Clogher (Mac Caorthainn) (d. ca 505), som Patrick skal ha vigslet til den første biskopen av Clogher i 454.

Vanligvis sies det at Daig døde i 587 (eller 586), mens andre kilder sier at han var til stede ved dødsleiet til biskop Carláen av Armagh, som døde den 24. mars 588. Daig selv døde kort etter, angivelig den 18. august 588, ifølge legenden i sitt 140. leveår. Hans minnedag er dødsdagen 18. august. Den biskopen ved navn Daig som mines to dager tidligere, den 16. august, i de senere martyrologiene, refererer trolig også til ham. Interessant nok var hans etterfølger som skytshelgen for sognet Inishkeen, en annen berømt håndverker, den hellige Josef, Jomfru Marias ekteviede.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Bautz, en.wikipedia.org, celt-saints, ODNB, zeno.org, orthodoxengland.org.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. november 2007