Den hellige Frans Regis Clet (1748-1820)

En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)

Den hellige Frans Regis (eg. Jean-François-Régis) Clet ble født den 19. august 1748 i Grenoble i Frankrike som den tiende av femten barn i en fornem familie. Hans foreldre var Caesar og Claudine Clet. Han ble døpt dagen etter fødselen i sogne kirken Saint-Louis og oppkalt etter den nylig helligkårede jesuitten Johannes Frans Régis (1597-1640) fra Grenoble. Han gikk på skolen på det kongelige kollegiet, som var grunnlagt av jesuittene. Han mottok sin første kommunion i kirken Saint-Louis og følte tidlig et kall til et religiøst liv.

I en alder av 21 år fulgte han etter sin eldre bror og søster inn i ordenslivet og sluttet seg den 6. mars 1769 til den hellige Vincent av Pauls Misjonskongregasjon (Congregatio Missionis - CM), som også kalles Lasarister, i senere tid også Vincentianere eller Vincentsprester etter grunnleggeren. Han påbegynte novisiatet i Lyon. Han avla de endelige løftene den 18. mars 1771 og ble presteviet den 27. mars 1773 i Lyon. Hans overordnede sendte ham deretter som professor i moralteologi ved presteseminaret i Annecy. Her var han i femten år og ble holdt høyt i akt og beundret for sin hellighet og kultur. Han var utrolig belest og ble kalt et «levende bibliotek» av sine medbrødre. I 1786 ble han utnevnt til rektor for seminaret. I 1787 døde hans mor Claudine.

I 1788 utnevnte hans generalsuperior, M. Cayla de la Garde, ham til det viktige embetet som novisemester i Saint-Lazare i Paris. Året etter brøt revolusjonen ut, og mengden trengte seg inn i Saint-Lazare og spredte ødeleggelse og død. Seminaret ble stengt like etter. Dette var en prøvelse for p. Clet, og på grunn av revolusjonen så han ingen mulighet til å virke som prest i Frankrike. Hans mål hadde alltid vært å bli misjonær i Det fjerne østen, og han søkte flere ganger om å få reise til Kina, men hans overordnede innvilget ikke hans ønske før 1791. Som 43-åring erstattet han en annen prest som måtte trekke seg i siste øyeblikk. En medbror skrev om Frans: «Han har alt du kan be om: hellighet, lærdom, helse og sjarm».

I 1783 hadde Vatikanet overført jesuittenes misjoner i Kina til lasaristene etter at jesuittordenen var oppløst. P. Clet dro ut som misjonær fra Frankrike i april 1791 som en av et team på tre. Etter en seks måneder sjøreise kom han til Macao i oktober og sluttet seg til 26 andre lasarister, og ble der en stund for å tilpasse seg kinesernes skikker og klesdrakt. Derfra foretok han sin langsomme og vanskelige reise inn i keiserriket. Der tilbrakte han 30 år under de største vanskeligheter, og i tre år var han helt alene.

Han virket først i provinsen Jiangxi [Kiang-Si], hvor han kom i oktober 1792 som den eneste europeeren i området. Hans misjon ble hemmet av det faktum at han fant det svært vanskelig å lære språket, problemer han skulle slite med hele livet. Klimaet var ekstremt vanskelig, kommunikasjonen med hans overordnede i Beijing var nesten umulige og han var offer for endeløs lokal rivalisering og brutalitet. Likevel hadde han konvertitter, og han ble høyt elsket av dem.

I 1793 sluttet han seg til to kinesiske medbrødre i Hou-Kouang i provinsen Hubei [Hopei, Hupeh], men begge hans ledsagere døde i løpet av det første året, en i fengsel og en av utmattelse. Det året ble han superior for en internasjonal gruppe av lasaristmisjonærer spredt over et svært stort område, og selv tjenestegjorde han i et område på 700.000 km². I det embetet utviklet han standarder slik at det skulle bli en ensartet tilnærming til tjenesten (sakramental og kateketisk) blant misjonærene.

På den tiden var det illegalt å utføre misjonsarbeid, og mellom 1805 og 1811 ble han ofte forfulgt. To ganger kunne han som ved et under unnslippe den sikre død. I 1811 ble de anti-kristne forfølgelsene i Kina intensivert og de kristne ble beskyldt for å stå bak opprør mot det herskende dynastiet. I flere år holdt Clet ut mishandling og angrep, som ofte tvang ham til å søke tilflukt i fjellene. Blant annet flyktet han i 1812 etter en anklage om å «hisse til opprør».

I 1818 brøt det ut voldelige forfølgelser, da keiseren ble overbevist om at et uvanlig mørke i hovedstaden ble forårsaket av gudene som var opprørt over nærværet av fremmede religioner. Han beordret at alle utenlandske misjonærer skulle arresteres. P. Clet ble tvunget til å forlate sitt fattigslige losji og flykte ut i skogene og gjemme seg i huler der sammen med en kinesisk medbror. Det ble satt en høy pris på deres hoder.

Til slutt ble han forrådt av en kristen i juni 1819, en katolsk lærer som p. Clet hadde irettesatt for hans skandaløse opptreden. I likhet med sin Herre og Mester ble Frans solgt for 30 pengestykker. Som misjonæren Paulus måtte han tåle vanære og tvangsmarsjer i lenker i hundrevis av kilometer. Han ble ført for den lokale retten og kastet i fengsel, og flere ganger ble han ført frem for mandarinen og guvernører av Henan [Honan]. Han ble behandlet med utrolig grusomhet, særlig med tanke på hans alder av 72 år, noe som man kunne vente ville sikre ham en mer respektfull behandling i Kina. Han måtte knele på jernspisser med bjelker på hendene og føttene, men han holdt ut alle pinslene uten den minste klage. Under torturen og fengselsoppholdet ble han alltid husket for sitt rolige og smilende uttrykk.

Etter fengslingen og den grusomme torturen ble p. Clet den 1. januar 1820 funnet skyldig i å bedra det kinesiske folk ved å forkynne kristendommen og ble dømt til å kveles på et kors. Etter at keiseren hadde stadfestet dødsdommen, ble han henrettet den 18. februar [noen kilder sier 17. februar] i Wuchang [Wutschangfu] i provinsen Hubei. I likhet med det som skjedde med den døde Kristus tok noen kristne hans legeme og gravla det i en åsside, hvor det hvilte inntil det ble sendt tilbake til lasaristenes moderhus i Paris flere tiår senere og nå æres i Saint-Lazare.

Frans Regis ble erklært som Venerabilis, «Ærverdig», av pave Gregor XVI (1831-46) den 9. juli 1843 sammen med den hellige p. Johannes Gabriel Perboyre, som ble helligkåret i 1996. Han ble saligkåret den 27. mai 1900 (dokumentet (Breve) var datert den 7. mai) av pave Leo XIII (1878-1903) som en av gruppen «Den salige Gabriel Johannes Taurin Dufresse og 12 ledsagere». Ordet ledsagere i denne forbindelse betyr ikke at de faktisk ledsaget ham, men at de led martyrdøden i Kina og ble saligkåret sammen med ham. Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).

De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Hans minnedag er ellers dødsdagen 17. februar.