Den hellige Fredegand av Kerkelodor (d. ~740)

Den hellige Fredegand (Frégand, Fragaut) ble sagt å være irsk og ledsager til den hellige Foillan. Men Foillan levde på 500-tallet, og det er mer sannsynlig at Fredegand var en medarbeider av den hellige Willibrord på 700-tallet. Han var munk i klosteret Kerkelodor i landsbyen Deurne (Dorne) ved Antwerpen/Anvers, hvor han senere ble abbed. Han er derfor også kjent som Fregaut av Dorne.

Han døde rundt 740. Etter hans død ble mange helbredet etter å ha bedt om hans forbønn. Han beskyttet særlig mot pest og høy feber. Det fortelles at hans relikvier på 1500tallet ble gjemt i skogen under en krig med Frankrike. Men de ble funnet av franskmennene og brent. Innbyggerne samlet sammen asken og brakte den til kirken i Moustier ved Sambre. Relikviene ble først lagt i et treskrin, men senere overført til et skrin av kopper med vegger av glass. Dette skrinet står i dag i sognekirken Saint-Frédégand i Moustier.

Hans minnedag er 17. juli. Minnedagen feires med en årlig prosesjon med Det hellige sakrament for å minnes en pest som ble stanset på hans forbønn for 400 år siden. Fredegand æres i hele Belgia og i det nordøstlige Frankrike.

I 1920, under uroen i Irland, sendte den belgiske kardinalen Désiré-Félicien-François-Joseph Mercier (1851-1926), erkebiskop av Mechelen/Malines (1906-26), et brev til de irske biskopene, hvor han uttrykte Belgias takknemlighet for de irske misjonærene: «Lenge har belgiske katolikkers øyne vært vendt mot Irland, fulle av beundring og takknemlighet. For er det ikke slik at Belgia i stor grad kan takke den kristne sivilisasjonens første pionerer for den nåde, den største av all nåde, å tilhøre Kristus? Navnene til irske misjonærer som i den merovingiske epoken evangeliserte det nordre Frankrike, de hellige Kolumban, Foillan, Monon og Etto, Livinus, biskopene Wiro og Pleghelm og deres diakon Otger, Fredegand og mange andre, er fortsatt populære hos oss. Over 30 belgiske kirker er viet til hellige fra deres øy.»