Den hellige Hieronymus (Jerónimo) Hermosilla (1780-1861)

Den hellige Hieronymus (Jerónimo) Hermosilla ble født i 1780 i San Domingo de la Calzada i Gamle Castilla i Spania. Etter å ha avlagt løftene i dominikanerordenen ble han sendt til Manila, hvor han ble viet til prest. At han ble utvalgt til dominikanernes misjon i Asia viser at han var en modig og ressursrik mann, trolig dyktig i språk, men ellers vet vi lite om hans bakgrunn. I 1828 ble han utpekt til misjonen i Øst-Tonkin i Vietnam. Han etterfulgte den hellige Ignatius Delgado (død 1838) som apostolisk vikar og ble bispeviet i april 1841. Dette embetet var praktisk talt ensbetydende med martyrium. Flere av de som var utnevnt til biskoper av Tonkin levde ikke en gang lenge nok til å bli konsekrert.

Biskop Hermosilla gjorde det til sin første oppgave å samle sammen relikviene av sine to umiddelbare forgjengere. Biskop Delgado hadde blitt kastet på sjøen, men noen av hans relikvier var blitt berget av en fisker. Disse og restene av andre martyrer ble omhyggelig bevart av Hermosilla, som også skrev ned deres Passio eller lidelseshistorie i følge øyenvitneberetninger. Dette krevde virkelig mot - å omhyggelig skrive ned detaljer om den fryktelige torturen som han visste også ventet ham selv.

Hermosillas tjue år som biskop i Vietnam var preget av konstant heroisme, flukt og ubøyelig tro. Han måtte holde sin flokk sammen mens noen av hans beste assistenter falt ved hans side. Hans arbeid måtte utføres i fullstendig hemmelighet. Det fantes alltid muligheter for at en nyomvendt eller hans hedenske familie kunne avsløre prestens gjemmested, kanskje under tortur.

Det var en svak kristen som til slutt forrådte Hermosilla og en annen spansk dominikanerbiskop, Valentin Berrio-Ochoa. De to hadde gjemt seg om bord på et skip på vei til et sted hvor de trengtes for å meddele sakramentene. Forræderen identifiserte dem for skipets kaptein, som tilkalte soldatene. En gruppe kristne var nær ved å befri dem, men de ble forrådt for andre gang av en soldat og lagt i lenker. Tre hundre menn ble sendt for å eskortere dem til hovedstaden. Da fangene kom dit, så de at de ville bli tvunget til å trampe på et krusifiks som lå i veien. Selv om de to biskopene var hemmet av lenkene og svekket etter tortur, kjempet de så hardt mot å begå denne vanhelligelsen at soldatene til slutt ga opp og fjernet korset.

Kort etter ble biskopene, de to andre spanske dominikanerne, biskop Valentin Berrio-Ochoa og presten Pedro Almató og flere innfødte kristne ført i en triumfprosesjon til stedet hvor de skulle henrettes. Der ble de plassert i bur. Kristne øyenvitner fortalte at martyrene var så hensunket i bønn at det ikke virket som om de merket den skrikende mengden, de trompeterende elefantene og de andre støyende dyrene som omga dem.

Etter tur ble alle martyrene lenket, bundet til stolper i bakken og halshogd. Dette skjedde den 1. november 1861 i Hai Duong. Det var Pedros 33-årsdag.

Hieronymus ble saligkåret den 20. mai 1906 av den hellige pave Pius X og helligkåret som en av 117 martyrer fra Vietnam (Andreas Dung-Lac og ledsagere) den 19. juni 1988 av pave Johannes Paul II. Han var en av seks som ble nevnt ved navn i kanoniseringsmessen. Martyrene har felles minnedag i verdenskirken den 24. november, men Hieronymus kan også minnes på dødsdagen 1. november.