Den hellige Gondulf av Tongeren-Maastricht (~524-614)

Skytshelgen for Achel, Mechelen-aan-de-Maas, Rotem, St-Huibrechts-Lille og Berg-en-Terblijt; sekundær skytshelgen for byen og Kirken i Maastricht (sammen med Monulf)

Den hellige Gondulf (Gondulfus, Gondulphus, Gondolfus, Gundulfus, Gundulphus, Gondulph, Gondolf; fr: Gondulphe, Gondon) ble født rundt 524 i Maastricht (Trajectum ad Mosam) i Nederlandene. Han var ifølge legenden sønn av hertug Gondemart av Lorraine og hans hustru Mandegloire, som igjen var datter av kong Lothar av Frankrike. Andre kilder sier at han var sønn av Munderik av Austrasia, som på sin side nedstammet i rett linje fra frankerkongen Meroveus og dennes sønn Kilderik.

Gondulf var dekan ved kapittelet i St. Servatius da han i 578 etterfulgte den hellige Monulf som biskop av Maastricht. Han lot bygge kirker i mange byer og landsbyer i sitt bispedømme, og han viste seg som en nidkjær pastor, han prekte ofte og utsatte aldri til i morgen det han kunne gjøre i dag. Selv om hans forgjenger flyttet setet fra Tongeren til Maastricht, ble den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège. Han kalles den 22. biskop av Tongeren og den trettende biskop av Maastricht.

De middelalderske legendeforfatterne har fremstilt en storslått historie om biskopene i Tongeren, Maastricht og Liège. Ti biskoper skal ha residert i Tongeren, og 21 i Maastricht. Men intensjonen til de tidlige krønikene var ikke å fremstille en kritisk historie, men å føre en bispeliste for Tongeren-Maastricht-Liège så langt tilbake i historien som mulig, helst helt tilbake til apostolisk tid. En gammel bispestol som kunne spore sin grunnleggelse tilbake til apostlene, ble nemlig aktet høyere enn yngre seter. Faktisk er tallene 10 og 21 hentet fra middelalderen numerologi (tallsymbolikk), og de har ingen historisk verdi. Selvfølgelig brukte kompilatorene av bispelisten ikke bare sin fantasi. De har faktisk tatt seg bryet med å sette opp en nøyaktig liste. Men når vi i dag gjennomgår listen kritisk, faller mange navn bort. Aller først de ti biskopene av Tongeren, som det ikke finnes noen historiske bevis for. Og av de 21 legendariske biskopene Maastricht, gjenstår etter kritiske undersøkelser bare rundt et dusin. Ti biskoper av Maastricht er historisk bevist.

Legenden forteller at Gondulf besøkte den gamle katedralbyen Tongeren. Synet av ruinene av de en gang så mektige bygningene, grep ham. Han bestemte seg for at han som biskop skulle bringe byen tilbake til fordums prakt. Men Gud lot ham vite at han da ville handle mot hans intensjoner. Han virket så truende at Gondulf allerede tre måneder senere bokstavelig talt døde av frykt.

Den folkelige overleveringen ser åpenbart en sammenheng mellom Gondulfs (plutselige?) død og hans aldri iverksatte planer om å gjenoppbygge Tongeren. En annen legende har enda flere detaljer.

Ved sitt besøk i den ødelagte byen Tongeren lot Gondulf seg føre rundt av en mann hvis bestefar hadde vært vitne til ødeleggelsen av byen og hadde kjent den som den var i sine glansdager. Han viste biskopen palasset til keiser Octavian, som byen kunne takke for ærestittelen Tongeren Octaviana. Deretter sto de i restene av Maternus’ og hans etterfølgeres bispepalass, som i sammenligning med de andre bygningene var de minst ødelagte. Til slutt ble han vist ruinene av den tidligere kirken Vår Frue (Onze-Lieve-Vrouwe-kerk), hvor det fortsatt sto en statue av Maria.

Gondulf ble så imponert over alt han hadde sett, at han på stedet bestemte seg for å la byen gjenoppbygge og gjøre den til sin bispeby igjen. Men i samme øyeblikk fikk han noen forferdelige tegn som gjorde det klart at Gud ikke var enig i dette. For byen hadde behandlet sin biskop Servatius svært dårlig.

Så en flokk av sultne og rabiate ulver kom styrtende, og for biskopens øyne kastet de seg over arbeiderne som nettopp hadde startet med reparasjonene. Det brøt også løs en heftig storm med et voldsomt lynnedslag som forårsaket mange branner.

Biskopen var så overveldet av det han hadde sett, at da han kom tilbake til Maastricht, var han meget syk og svak. Han innså at han hadde handlet mot Guds vilje, og døde kort tid etterpå, den 26. juli 586. Da hadde han sittet åtte år i embetet.

På konsilet i Paris i 614 var en biskop av Maastricht ved navn Betulphus («Bettulfus av Trajectum») til stede. Noen har ment at Gondulf derfor trolig var biskop mellom Monulf og Bettulf, men bispelistene fra 1000- og 1100-tallet, som imidlertid er av tvilsom kvalitet, ignorer Bettulf og gjør Gondulf til Monulfs umiddelbare etterfølger. Moderne historikere mener at Gondulf er identisk med Bettulf og at den betydelige forskjellen i navnet, kan spores tilbake til en mulig skrivefeil fra en middelaldersk kleriker.

Ifølge den lokale tradisjonen var Monulf biskop i syv år og døde rundt 607. Denne siste opplysningen kan imidlertid ikke forenes med hans deltakelse i Paris i 614. Uansett ble han gravlagt i skipet i kirken Saint-Servais i Maastricht, som ble bygd av Monulf.

Gondulf nevnes alltid i samme åndedrag som Monulfus. De var begge gravlagt i St. Servatius i Maastricht. Deres første biografi kom ikke før på 1000-tallet og er ikke annet enn en sammenfatning av prestens Jucundus’ Vita Servatii, uten historisk verdi og full av legender. Etter innvielsen av katedralen i 1039, ble levningene av Monulf og Gondulf samme år høytidelig ekshumert av biskopene Nithard av Liège og Gérard av Cambrai og skrinlagt i nærvær av keiser Henrik III (den svarte) (1039-56; keiser fra 1046). I 1890 ble deres grav i krypten i St. Servatius funnet. Et epitaf som minnet skrinleggingen i 1039, ble senere mistolket og ga opphav til en legende:

Etter sin død gjorde Gondulf seg igjen til kjenne sammen med Monulf. Rundt år 800 grunnla den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) katedralen i Aachen (Aix-la-Chapelle). Han var så stolt at han ønsket 365 biskoper ved vigslingen av den nye kirken, en for hver dag i året. Men da de alle var kommet, viste det seg at han manglet to biskoper, og alle som var til stede, var i stor forlegenhet. Det var et tegn til Monulf og Gondulf om å stige opp fra sine graver for at innvielsesseremonien kunne fortsette. Etter å ha utført sin plikt, vendte de to biskopene tilbake til sin evige hvile.

Denne legenden er udødeliggjort i et relieff i Klappergasse i Aachen i nærheten av katedralen. Der kan man se hvordan to skjeletter med kappe, stav og mitra er underveis. Gaten skal ha fått sitt navn av lyden som ble lagd av de to skjelettene som skyndte seg av sted.

Gondulf minnes den 16. juli sammen med forgjengeren Monulf. Noen ganger oppgis feilaktig 26. juli. I tillegg feires i bispedømmet Roermond i Nederland, som Maastricht nå tilhører, alle hellige biskoper av Maastricht den 15. mai (tidligere 6. februar). En translasjonsfest som mintes skrinleggingen av Monulf og Gondulf i 1039, ble feiret i august.

Han avbildes sammen med Monulf: Monulf med og Gondulf uten skjegg, begge med kirkemodell i hånden. Monulf og Gondulf er skytshelgener for Achel, Mechelen-aan-de-Maas, Rotem, St-Huibrechts-Lille og Berg-en-Terblijt. Gondulf ble etterfulgt av den hellige Perpetuus (d. 617).

Kilder: CE, en.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. november 2011