Den hellige Irene av Roma den yngre (d. 379)

Den hellige Irene (Erena, Hirena, Heira) levde på 300-tallet. Hun var søster av den hellige pave Damasus I (ca 304-84; pave 366-84), og i likhet med ham ble hun født i Roma, og ikke i Spania eller Portugal, som det ofte blir hevdet, men de var sannsynligvis av spansk familie. Deres foreldre var Antonius, som var prest i den spanske kirken som senere er kjent som San Lorenzo, og hans hustru Laurentia. Irene og hennes fromme mor Laurentia skal ofte ha tilbrakt hele netter i katakombene i Roma, hvor de våket i bønn ved martyrenes graver.

I en alder av tyve år konsekrerte Irene sin jomfruelighet til Kristus. Damasus skrev for Irene sin bok om jomfruelighet. Hun var sjenerøs mot de fattige og sørget hver dag i hemmelighet for at noen av dem fikk mat. Da hennes bror i 366 ble valgt til pave, var det en del av det romerske presteskapet som nektet å anerkjenne ham, og skismatisk valgte de sin egen kandidat og grep pavetronen med makt for sin motpave, Ursinus (366-67). Irene ba intenst for at skismaet skulle ta slutt. Ett år senere ble Ursinus utvist fra Roma av keiser Valentinian I (364-75).

Irene døde den 21. februar 379, fem år før sin bror. Paven gravla henne i Markus og Marcellianus-katakomben i nærheten av Domitilla-katakomben ved Via Ardeatina, hvor han også hadde gravlagt deres mor, og hvor han selv senere skulle gravlegges. Han skrev hennes epitaf (gravskrift), som er full av broderlig ømhet: «Hos henne hadde dydene økt med årene. I tapet av henne mister jeg sjarmen i mitt liv». Hennes minnedag er dødsdagen 21. februar. Hun kalles Irene av Roma den yngre for å skjelne henne fra den hellige Irene (d. ca 288) som pleide den hellige Sebastian. Hennes Vita, som Tamajo de Salazar skrev i 1651 etter epigrammet, er historisk verdiløs.

Kilder: KIR, CSO, Infocatho, Bautz, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. desember 2011