Den hellige Jakob den Rettferdige, «Herrens Bror» (1. årh)

Det nye Testamentet nevner minst to personer ved navn Jakob, trolig minst tre og kanskje så mange som åtte. La oss prøve å sortere dem fra hverandre.

1. Jakob den Eldre: Jakob, sønn av Sebedeus, kalt «Jakob den Eldre» eller Jacobus Major, var en av De tolv apostlene og han tilhørte også, sammen med sin bror Johannes og med Peter, det som synes å ha vært en Jesu indre krets på tre. Han ble drept etter ordre fra kong Herodes, som det står i Apg 12,2 (se Matt 4,21; 10,2; 17,1; Mark 1,19.29; 3.17; 5.37; 9.2; 10,35,41; 13,3; 14,33; Luk 5,10; 6,14; 8,51; 9,28.54; Apg 11,13; 12,2)

2. Jakob den Yngre: Jakob, sønn av Alfeus, opptrer på lister over de tolv apostlene (vanligvis på niende plass), men han nevnes aldri andre steder. Han kalles Jakob den Yngre eller Jacobus Minor (Se Matt 10,3; Mark 3,18; Luk 6,15; Apg 1,13).

3. Jakob den Rettferdige: Jakob kalt «Herrens bror» opptrer i Apg 12,17 og deretter (Apg 15,13; 21,18; 1.Kor 15,17; Gal 1,19; 2,9.12) som leder for menigheten i Jerusalem. Senere kirkehistorikere regner ham som den første biskop av Jerusalem, med Simon (beskrevet som også en slektning, noe slikt som en grandnevø av Josef) som den andre biskop. Ifølge den jødiske historikeren Josefus ble Jakob drept etter ordre fra Ypperstepresten i et intervall mellom romerske guvernører, til fariseernes protester, for de regnet ham som en rettskaffen mann. Han er kjent som Jakob den Rettferdige, Jakob av Jerusalem, Jakob Adelfos (= bror) eller Jacobus Protepiscopus (første biskop).

4. Jakob Forfatteren: Et av brevene i Det nye Testamentet er skrevet av en Jakob (Se Jak 1,1).

5. Jakob, sønn av Kleofas:

Joh 19,25 kaller kvinnene som står ved Jesu kors «hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.» Hvis denne listen bare nevner tre kvinner, er Maria, Klopas' hustru trolig en svigerinne av Jomfru Maria.

Synoptikerne har lister over kvinner som åpenbart var et stykke unna. Matt 27,55f nevner noen galileiske kvinner som «så på fra en viss avstand», «blant dem Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob og Josef, og mor av Sebedeus-sønnene».

Mark 15,40f lister opp «Maria Magdalena og Maria, mor av Jakob den Yngre og av Joses, og Salome... og også mange andre kvinner.»

Luk 24,10 lister opp «Maria Magdalena og Johanna og Maria, mor av Jakob og de andre kvinnene med dem.»

Er det slik at synoptikerne med «mor av Jakob...» mener mor av Jesus? Det synes merkelig om de ville utelate å nevne henne hvis hun var der, men enda merkeligere om de ville identifisere henne som mor av Jakob og Josef (Joses), men ikke som mor av Jesus. I tillegg legger vi merke til at Matteus og Markus snakker om kvinner som sto et stykke unna, mens Jomfru Maria var nær nok til å høre sin sønn snakke. Vi går derfor ut fra at «Maria, mor av Jakob etc.» ikke er den samme som Jomfru Maria, og er enten ikke nevnt av Johannes i det hele tatt eller identisk med den «Maria, Klopas' hustru,» som trolig er svigerinne av Jomfru Maria.

Konklusjon: «Jakob, sønn av Klopas» var kanskje nevø av enten Maria eller Josef, og dermed ville han ha vært kjent som Jesu fetter.

6. Jakob Nasareeren: Innbyggerne i Nasaret snakker om Jesu brødre, inkludert en ved navn Jakob (Matt 4,55 = Mark 6,3).

7. Jakob, slektning av Judas Apostelen: Når Lukas lister opp apostlene (Luk 6,16; Apg 1,13), har han på plassene 9 til 11 «Jakob, sønn av Alfeus, Simon Seloten og Judas av Jakob.» [Dette er ikke Judas Iskariot.] «Judas av Jakob» ville vanligvis bety «Judas, sønn av Jakob,» men noen oversettelser har «Judas, bror av Jakob,» og noen antar at han er bror av «Jakob, sønn av Alfeus», slik at vi ikke har færre enn tre par brødre blant disiplene: Peter og Andreas, sønner av Jonas; Jakob og Johannes, sønner av Sebedeus og Jakob og Judas, sønner av Alfeus. Dette synes usannsynlig, siden (a) hvis Lukas hadde ment oss å forstå at de var brødre, ville han ha skrevet dem sammen i stedet for å separere dem med Simon Seloten (men se Mark 3,16-18); og (b) hvis han hadde ment oss å forstå «bror av» i stedet det mer vanlige «sønn av», ville han ha sagt «bror».

8. Jakob, bror av Judas Forfatteren: Forfatteren av Judas' brev kaller seg «bror av Jakob». Trolig ville denne Jakob være en som er velkjent for hans lesere, hvorfor skulle han ellers bry seg med å nevne ham?

Er noen av disse samme person som én eller flere av de andre?

Det er naturlig å anta at Jakob den Rettferdige (3) og Jakob Nasareeren (6) er den samme, ettersom de begge kalles brødre av Jesus. Imidlertid brukes det hebraiske ordet for «bror» mer elastisk enn vi er vant til, og ordet refererer til kjødelige brødre, halvbrødre, stebrødre og fettere, eller til og med enda fjernere slektninger (se 3.Mos 10,1-4, hvor Moses taler til Misjael og Elsafan om deres brødre, og mener sønnene av deres fetter). Hvis tidlige kristne for hvem arameisk var morsmålet og gresk et sekundært språk, beholdt denne bruken når de snakket gresk, er det rom for tvil på dette punktet. Kanskje en av dem var fetter av Jesus heller enn en bror. Kanskje begge var fettere, og da kan de ha vært samme person, men de trenger ikke å ha vært det.

Sønnene av Kleofas ville ha vært nevøer av enten Josef eller Maria, og derfor kan de ha vært de «brødrene» som nevnes andre steder. Dermed kan Jakob, sønn av Kleofas (5) identisk med Jakob den Rettferdige (3) eller Jakob Nasareeren (6) eller begge.

Det er fristende å identifisere Jakob, sønn av Alfeus (2) med Jakob, sønn av Kleofas (5) ved å anta at «Kleofas» og «Alfeus» er to forskjellig forsøk på å gjengi det semittiske navnet (som trolig begynte med ayin) på gresk, men de fleste lingvister mener dette er svært tvilsomt. Jakob, sønn av Kleofas kalles Jakob den Yngre i Mark 15,40, og Jakob, sønn av Alfeus kalles også Jakob den Yngre i populær bruk, delvis fordi de to antas å være samme person, og delvis på grunn av behovet for å skjelne de to apostlene ved navn Jakob.

Jakobs brev er adressert til jødiske lesere, og Jakob den Rettferdige (3) synes å ha vært spesielt opptatt av det jødiske kristne samfunnet. Det er derfor plausibelt, og vanlig, å identifisere Jakob den Rettferdige (3) med Jakob Forfatteren (4).

Mange forfattere identifiserer Jakob den Yngre (2) med Jakob den Rettferdige (3). En vanskelighet med den identifikasjonen er at vi blir fortalt at Jesu brødre ikke trodde på ham (Joh 7,5), noe som betyr at de ikke kunne ha vært blant de tolv apostlene. (Det er alminnelig antatt at Jakob (3) først kom til tro etter Oppstandelsen (1.Kor 15,7).) På den andre sider navngir Johannes ikke de vantro brødrene, og de trenger ikke å inkludere Jakob.

Det er fristende å anta at et brødrepar ved navn Jakob og Judas er de samme som et annet brødrepar ved navn Jakob og Judas, hvis det ikke er noen åpenbare innvendinger mot å identifisere dem. Derfor har det vært vanlig å identifisere de to apostlene «Jakob, sønn av Alfeus» og «Judas, (bror) av Jakob» med de to brødrene som nevnes i beretningen fra Nasaret, og også med den Judas som skrev brevet og hans bror Jakob, antatt å være den samme Jakob som skrev Jakobs brev.

På vår liste identifiserer dette Jakob den Yngre (2), Jakob Nasareeren (6), Jakob, slektning av Judas Apostelen (7) og Jakob, bror av Judas Forfatteren (8), og trolig Jakob, sønn av Kleofas (5). Imidlertid må man huske at den mest naturlige forståelsen av «Judas av Jakob» er «Judas, sønn av Jakob,» og at det derfor ikke er noen grunn til å anta at «Jakob, sønn av Alfeus» har en bror ved navn Judas.

De fleste vestlige kristne feirer nå tre Jakobsfester:

* Jakob den Eldre den 25. juli

* Jakob den Yngre den 1. mai

* Jakob den Rettferdige den 25. oktober

De identifiserer de andre med (3) eller ignorerer dem. Det vil være generell enighet vedrørende (5), (6), (7) og (8) at hvis de ikke er den samme som en av de andre, er det ingen grunn til å minnes dem, slik at det meste en kunne gjøre med en viss grunn, er å legge til en fjerde dato for Jakob Forfatteren. Det er imidlertid standard å identifisere (4) med (3), og det gir tre minnedager. Tidligere identifiserte man i vest (2) og (3), men i våre dager heller man mer og mer til den oppfatning at det dreier seg om to forskjellige personer, en sønn av Alfeus, som var en av de tolv disiplene, og en Jakob (Herrens bror) som skrev Jakobs brev (som Luther på grunn av dets vektleggelse på gode gjerninger var fristet til å ta ut av Bibelen) og som hadde en ledende posisjon i den tidlige Kirken. Betegnelsen «Jakob den Yngre» gis til apostelen.

Den hellige Jakob, «Herrens bror» (Gal 1,19), omtales mange ganger i Det Nye Testamente sammen med Josef [Joses], Simon og Judas og noen søstre (Matt 13,55-56; Mark 6,3; Jud 1,1). Han spilte en fremtredende rolle på Apostelkonsilet i år 50. Han hadde tilnavnet «den rettferdige» og ser ut til å ha blitt betraktet som lederen for den første Kirken i Jerusalem (Apg 12,17; 15,13; 1.Kor 15,7; Gal 2,9-12). Han anses derfor som den første biskop i Jerusalem. Det var han som foreslo at bare fire jødiske skikker skulle pålegges hedningene som ville følge Kristus (Apg 15,13-21). Paulus rapporterte til ham og søkte flere ganger hans godkjennelse.

Jakob led martyrdøden i Jerusalem i år 62 (eller 60 eller 64). Den samtidige jødiske historikeren Josefus forteller at biskop Jakob ble steinet til døde etter å ha blitt dømt av Sanhedrin (det jødiske høye råd) i den romerske stattholderens fravær. Hundre år senere forteller en konvertert jøde, Hegesippus, at Jakob først ble ført opp på templets tårn og inntrengende bedt om å oppfordre de forsamlede folk til ikke å tro på Kristus. Han gjorde det motsatte og ble deretter kastet ned, steinet og slått til døde som han lå der.

Han står først på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» (jf. Luk 10,1-20) i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon. I St. Jakobsliturgien, som de ortodokse fører tilbake til Jakob, opphøyes «Jesu bror» til «Guds bror» (Adelphotheos).