John Colgan (1592-1657)

Den irske hagiografen og historikeren John Colgan ble trolig født i 1592 i grevskapet Donegal i den delen av provinsen Ulster som tilhører republikken Irland. Han sluttet seg til fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM) og ble sendt for å studere ved det irske fransiskanske kollegiet St. Antonius av Padova i Leuven/Louvain (Löwen) i dagens Belgia. Der skal han en tid ha arbeidet som professor i teologi, men han ga snart opp sitt læresete for å vie seg til de irske studier som det kollegiet med rette er berømt for. P. Hugh Ward (d. 1635) hadde planlagt en komplett historie om de irske helgenene, og for dette formål hadde han sendt noen av sine brødre, fremst av dem Michael O’Clery, til Irland for å samle materiale. Ward døde før han hadde noen fremgang i sitt prosjekt, men det materialet han hadde samlet, forble i kollegiet.

Colgan mestret det irske språket, så dermed hadde han for hånden en samling av manuskripter som ikke hadde sin like innen irsk hagiologi. Han utførte et stort arbeid som ble publisert i seks bind og behandlet hele spektret av irsk kirkelig historie. I 1645 publiserte han i Leuven det tredje bindet i denne serien (Acta Sanctorum Hiberniae), som inneholdt biografier om de irske helgenene som feires i januar, februar og mars. Bindets fulle navn var: Acta Sanctorum veteris et majoris Scotix seu Hibernix, Sanctorum Insulx, partim ex variis per Europam manuscript Codicibus exscripta, partim ex antiquis monumentis et probatis Auctoribus eruta et congesta; omnia Notis et Appendicibus illustrata. Tomus primus qui de Sacris Hibernix Antiquitatibus est tertius, Januarium, Februarium et Martium complectens (Leuven, 1645).

Biografiene til de helgenene som ble feiret resten av året, skulle komme i de tre siste bindene i serien. Wadding informerer oss i sine Annales Minorum at det bindet som tok for seg månedene april, mai og juni var i trykkpressen da Colgan døde. Dette synes ikke å stemme, for hadde arbeidet kommet så langt, ville det blitt utgitt av en av de mange kompetente kollegene som assisterte Colgan.

Det andre bindet i denne serien, med tittelen Trias Thaumaturga, eller Triadis Thaumaturgx, seu Divorum Patricci Columbx et Brigidx, trium Veteris et Majoris Scotix, seu Hibernix, Sanctorum Insulx, communium Patronorum Acta, Tomus Secundus Sacrarum ejusdem Insulx Antiquitatum, ble utgitt i Leuven i 1647. Det behandler de tre irske nasjonalhelgenene, de hellige Patrick, Brigida og Kolumba. I boken finner vi syv av de gamle biografiene om Patrick, fem om Kolumba og seks om Brigida. Lenge var Trias Thaumaturga nesten den eneste kilden til informasjon om Patrick. Ved siden av biografiene inneholder dette bindet også mange verdifulle appendikser, som omhandler gammel irsk kirkehistorie og kritiske og topografiske noter. Selv om disse ikke alltid er korrekte, er de av uvurderlig hjelp for studenter.

I 1655 utga Colgan i Antwerpen en biografi om den salige Johannes Duns Scotus (1265-1308) (Tractatus de Vita, Patria, Scriptis Johannis Scoti, Doctoris Subtilis), hvor han satte seg fore å bevise at denne store fransiskanske kirkelæreren var født i Irland og ikke i Skottland, som det da oftest ble hevdet. I Bibliotheca Franciscana opplyses det at Colgan døde i 1647, men dette er åpenbart feil, ettersom en note i hans verk om Duns Scotus viser klart at han var i live i 1655. Han døde trolig i 1657.

Colgans verk om irsk hagiologi er av utvilsom verdi. Selv om han uheldigvis hadde en dårlig helse, var han en mann av store evner og energi og med en sunn kritisk sans. Hans kunnskaper om det irske språk gjorde ham i stand til å bruke den enorme samlingen av manuskripter som var samlet på initiativ av Ward, men som nå dessverre for det meste har gått tapt. Hans kjennskap til de tradisjonene som eksisterte blant den irske befolkningen på hans tid om ulike person- og stedsnavn, ga ham en fordel fremfor dagens forfattere.

Kilder: CE - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. desember 2011