Den hellige Konstantian av Javron (d. 570)

Den hellige Konstantian (Constantian, Constantius; fr: Constantien; lat: Constantianus) ble født i regionen Auvergne i Gallia, nå i Frankrike. Han levde sin ungdom i fromhet og inderlighet og forlot tidlig sitt og trådte inn i det berømte klosteret Micy (Miciacum) i utkanten av Orléans, hvor han ble formet i det monastiske liv Klosteret Micy var grunnlagt i 508 av den hellige Euspicius (fr: Euspice) og hans hellige nevø Maximin (fr: Mesmin) på land de hadde fått av kong Klodvig I (481-511). Da Konstantian trådte inn, var Maximin abbed (510-20), og klosteret fikk senere hans navn, Saint-Mesmin. En av de munkene han møtte der, var den hellige Frambald, som også kom fra Auvergne.

Deres søken etter større fullkommenhet fikk senere begge til å fatte den beslutning å reise fra klosteret for å finne en eller annen ødemark, hvor de kunne leve ukjent for verden. De fulgte den romerske veien og foretok en første stopp i Saint-Georges-de-la-Couée i departementet Sarthe i regionen Pays de la Loire, hvor de bygde enkle celler som ble grunnlaget for et kloster for fremtidige disipler, i henhold til den regelen som var utarbeidet av Frambald. Men deres opphold i Haut-Maine ble kortvarig, for på invitasjon fra den nye hellige biskopen Innocent av Le Mans (532-43) flyttet Konstantian og Frambald i 532 til Maine. Biskopen forlangte at de dro til Passais i departementet Orne i regionen Basse-Normandie.

Der skilte de to vennene lag. Frambald valgte å trekke seg tilbake til en hule på venstre bredd av elven Mayenne, i nærheten av den nåværende landsbyen Saint-Fraimbault-de-Prières i skogen i Nuz, mens Konstantian ble eneboer i skogen i Javron (Gabrionum) i departementet Mayenne og bispedømmet Le Mans i regionen Pays de la Loire.

Kong Klotar I (511-61) ga ham land for å bygge et kloster i Javron, og selv om han helst ville ha fortsatt som eneboer, måtte han bøye seg for ordren fra biskopen av Le Mans om å grunnlegg klosteret og bli dets første abbed. Biskopen presteviet ham mot hans vilje og ga ham i oppdrag å evangelisere innbyggerne i området. Biskop Innocents andre etterfølger, den hellige Domnolus (fr: Domnole) (560-81), tildelte ham de samme funksjonene. Ryktet om Konstantians hellighet nådde også kong Klotar, som i 560 kom for å besøke ham i hans tilbaketrukkethet da han passerte gjennom området. Helgenen spådde kongen en kommende seier mot bretonerne i Armorica (det samme fortelles om den hellige Herneus).

Konstantian ledet sitt kloster helt til sin død i 570 (den 1. desember?). Han ble gravlagt i sin kirke i Javron, hvor hans relikvier ble oppbevart inntil de normanniske angrepene satte dem i fare. Noen av hans relikvier ble da brakt til klosteret i Breteuil (Britolium) nær Beauvais i Picardie. Javron ble med tiden et priorat under klosteret Saint-Julien i Tours.

Konstantians minnedag i den historiske regionen Maine er 1. desember, som regnes som hans dødsdag, og 2. desember i bispedømmet Beauvais. En kilde oppgir hans minnedag til 6. februar. Han feires i bispedømmet Laval, som ble skilt ut fra Le Mans i 1855 og omfatter hele departementet Mayenne. Han nevnes ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Ifølge dom Jean Mabillon (1632-1707), forfatteren av Acta Sanctorum, O.S.B., skal berøring av hodet med Konstantians hoderelikvie hjelpe mot hodesmerter.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, fr.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. januar 2016