Den hellige Leobin av Chartres (d. ~557)

Skytshelgen for Chartres, Pithiviers og Rouvray-Catillon

Den hellige Leobin (fr: Lubin, Loubin, Leubin, Leonin, Lumine; lat: Leobinus, Leubinus, Lubinus, Lubinius, Leubenus, Leouinus, Leoninus) ble født på slutten av 400-tallet. Han kom fra en galloromansk bondefamilie ved Poitiers (Pictavum), og i sin ungdom arbeidet han på markene og som gjeter for familiens kveg. På denne tiden kunne han verken lese eller skrive, men han tørstet etter utdannelse. En munk fra et nærliggende kloster (trolig Noailles) tok seg av ham og underviste ham, og han fikk utføre manuelt arbeid i klosteret. Siden han arbeidet hele dagen måtte han studere om natten, og da munkene som skulle tidlig opp til første tidebønn klagde over at lyset forstyrret søvnen deres, skjermet han bare lampen og fortsatte å studere.

Etter å ha lært å lese og skrive ble Leobin oppmuntret av sin far til å ta videre utdannelse, og den fikk han i et kloster i nærheten av Poitiers. Klosteret i Noailles (Noidgalense) nevnes, men kanskje var det snakk om klosteret Saint-Martin i Ligugé. I klosteret arbeidet han for munkene om dagen og mottok undervisning fra dem om kvelden. Han studerte sent på kvelden i lyset fra et vokslys, noe som irriterte munkene som skulle tidlig opp til den første tidebønnen. Leobin satte da en skjerm rundt lyset og fortsatte studiene.

Han ble først eremitt og munk i klosteret Micy (Saint-Mesmin) ved Orléans, hvor han sluttet vennskap med den hellige Carilefus (d. ca 536) og var en student av den hellige Avitus av Perche (d. ca 530), som foreslo at den unge mannen skulle slutte seg til hans kloster. Leobin ville først tre inn i det berømte klosteret Lérins (Lirinum), men det ble han frarådet på grunn av det usunne klimaet på øya. I stedet ble han munk i Lyon, hvor han slo seg ned på øya Barbe (Barbara) ved denne byen, hvor han levde under ledelse av den hellige abbed Lupus (d. 542), senere erkebiskop av Lyon. Men under krigen mellom frankerne og burgunderne flyktet munkene fra Barbe, og bare Leobin og en gammel munk ble igjen i klosteret. De ble tatt til fange av deserterte soldater, som grep den gamle og forlangte at han skulle røpe hvor klosterets skatt var. Den skrekkslagne oldingen henviste dem til Leobin, og soldatene mishandlet ham på det grusomste da han nektet å si noe. Til slutt dro de igjen og etterlot Leobin som død i den tro at de hadde druknet ham. Men han kom seg igjen.

Sammen med to andre, Euphrône og Rustique, sluttet Leobin seg deretter til Avitus’ kommunitet i Le Perche (Particus), og abbeden utnevnte ham til kjellermester. På et tidspunkt ble han viet til diakon. Ved Avitus’ død i 530 trakk Leobin seg ifølge Butler tilbake til ødemarken i Charbonnières (Carbonaria), hvor han levde i fem år som eremitt. Han ble deretter valgt av biskop Etherus av Chartres (fr: Éthère) (d. 544) til abbed i Brou (Braiacum) i Bugey ved Chartres, og Etherus presteviet ham. Etter en tid ønsket biskopen at Leobin skulle dra til den hellige biskop Caesarius av Arles for å perfeksjonere seg i det åndelige liv. Da han hadde vært der en stund og ønsket å dra til Lérins som vanlig munk, sendte Caesarius ham tilbake til Brou, for uten ham ville munkene der være som sauer uten hyrde.

Da biskop Etherus døde i 544, ble Leobin mot sin vilje valgt til ny biskop av Chartres (Carnotensis) med samtykke fra kong Kildebert I av Paris (511-58). Leobin deltok på det femte konsilet i Orléans i 549 og på det andre konsilet i Paris i 552. Hans bønner slokket en voldsom brann i Paris, hvor han befant seg etter invitasjon fra kong Kildebert. Han var biskop av Chartres til sin død i 557. Hans sjelesørgeriske innsats brakte ham et ry som helgen allerede mens han levde. Tradisjonen sier at han døde den 14. mars 557 etter lengre tids sykdom (syv år). Ifølge J. Van der Meulen ble Leobin sannsynligvis «gravlagt i en Confessio utenfor østveggen av katedralen i Chartres» (Saint-Martin du Val) i utkanten av Chartres. Kirkene Saint-Séverin og Saint-Paul-Saint-Louis i Paris har relikvier av Leobin. Hans hode var fortsatt i katedralen i 1587. Resten av relikviene i Chartres ble brent av kalvinister i 1668. Alteret i katedralen i Chartres hvor hodet ble oppbevart, ble ødelagt av de revolusjonære, men relikvien ble spart og senere deponert i kirken Saint-Nicolas i Blois.

Van der Meulen skriver også at ennå på 1200-tallet ble kulten for Leobin regnet som den viktigste i katedralen i Chartres etter Guds Mor. Hans kult spredte seg til regionene rundt, og seksten kirker i nærheten ble vigslet til ham, og han ble tidligere æret i Normandie, Bretagne, Vendée, Touraine, Maine og Anjou, i dag fortsatt i Poitiers, Versailles, Blois og Luçon. I 1519 ble et nytt kapell for Leobin opprettet, men det ble oppløst i 1664.

I bispekatalogen fra 1000-tallet i Chartres sto Leobin som byens sekstende biskop. Hans Vita synes å stamme fra 800-tallet. I Chartres styrket han katedralskolen og begrenset domkapittelet. Han hadde ry som en undergjører med helbredende evner, spesielt mot vatersott eller ødem. Vertshusholdere og vinhandlere nær Chartres betraktet ham som sin skytshelgen fordi han hadde vært kjellermester. Krypten fra 800-tallet under katedralen i Chartres bærer Leobins navn. Leobins kult spredte seg raskt, og tidlig på 1200-tallet æret Kirken i Chartres ham som en grunnlegger og som en modell for biskoper, og en berømt baldakin i nordre sideskip i katedralen var viet til ham.

Hans minnedag var tidligere 15. september (translatio), men er nå dødsdagen 14. mars i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

Carnúti in Gállia, sancti Leobíni, epíscopi.

I Chartres i Gallia [nå i Frankrike], den hellige Leobin, biskop.

En translasjon av hans relikvier minnes den 9. september. Hans biografi, som er blandet opp med mye legendarisk stoff, stammer fra middelalderen. Han avbildes på dødsleiet mens han mottar de siste sakramenter fra sin hellige etterfølger Caletricus (557-67). Bilder kan også vise ham studerende mens han gjeter sauer. I katedralen i Chartres er det en serie glassmalerier som viser scener fra hans liv.

Følgende kirker er vigslet til Leobin: Saint-Lubin i Brou i departementet Eure-et-Loir, Saint-Lubin i Châteaudun i departementet Eure-et-Loir, Saint-Lubin i Mazangé i departementet Loir-et-Cher og Saint-Lubin i Rambouillet i departementet Yvelines. Følgende steder er oppkalt etter ham: Saint-Lubin-de-Cravant i departementet Eure-et-Loir, Saint-Lubin-de-la-Haye i departementet Eure-et-Loir, Saint-Lubin-des-Joncherets i departementet Eure-et-Loir og Saint-Lubin-en-Vergonnois i departementet Loir-et-Cher. Leobin er skytshelgen for Chartres, Pithiviers i departementet Loiret og Rouvray-Catillon i departementet Seine-Maritime.

Se en side med mange bilder av Leobin.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler, Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, KIR, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, missel.free.fr, gbdioc.org – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. juli 2005 – Oppdatert: 20. september 2016