Den hellige Minias av Firenze (d. ~250)

Skytshelgen for Firenze og for San Miniato

Den hellige Minias (Miniat; lat: Miniatus; it: Miniato, Mineato) ble født tidlig på 200-tallet, sannsynligvis i Toscana i Italia. Han kom trolig fra beskjedne kår, selv om legenden senere har gjort ham til en prins fra Armenia. Han var i alle fall en kristen romersk soldat som var stasjonert i Firenze. Der spredte han troen blant sine kamerater. I kristenforfølgelsene under keiser Decius (249-51) ble han pålagt å avsverge sin kristne tro. Men han fortsatte å være standhaftig, fant seg uten å klage i torturen og ble til slutt halshogd i Firenze rundt 250, ifølge tradisjonen en 25. oktober. Han regnes som Firenzes første martyr.

Den eldste notisen om denne martyren fra Firenze finnes i et diplom fra den salige kong Karl den store fra 786, hvor han nevner Basilica martiris Christi Miniatis, sita Florentie, ubi eius venerabile corpus requiescit («Basilikaen for Kristi martyr Minias i Firenze, hvor hans ærverdige legeme hviler»). Passio Sancti Miniato fra 900-tallet er det eldste kjente dokumentet om ham, og selv om man ikke kan ha tiltro til de fargerike detaljene, bygger de nok på en historisk hendelse. Legenden forteller at Minias etter halshoggingen, som skal ha skjedd der kirken Santa Candida nå står, tok sitt hode, svømte over elven Arno og la hodet ned på en høyde der sammen med de andre kristnes graver.

Denne høyden het tidligere Mons Florentinus (Monte di Firenze), men i tidlig kristen tid ble den kalt Monte Santo, for der søkte de første kristne tilflukt i utkanten av den ennå hedenske byen. Der hadde de få kristne sine små katakomber, og der oppsto de første oratorier, lenge før de kunne begynne å bygge kirker i byen. Her oppsto på 300-tallet et kapell, som i 1018 ble avløst av basilikaen San Miniato al Monte, bygd av biskop Hildebrand (Alibrando) med hjelp av den hellige kong Henrik II (1002-24; keiser fra 1014). Den er en av de mest severdige i Italia der den ligger høyt over Firenze.

Noen mener at den mest sannsynlige hypotesen er at det på høyden San Miniato så tidlig som på 500-tallet eksisterte et kapell hvor det hadde blitt overført noen relikvier av den berømte egyptiske martyren Mennas (Menas, Menna, Mena, Mina, Minas), som senere ble et hellig sted. Denne hypotesen motsier ikke det karolingiske diplomet, siden det den gang, selv for enkle relikvier, var snakk om «kroppen».

Tradisjonen som sier at han var en soldat som var stasjonert i Firenze, skyldes utelukkende den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, som reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, fordi denne opplysningen ikke finnes i den legendariske Passio og heller ikke bekreftes av de eldste bildene av ham fra 1200-tallet.

Han fremstilles alltid som ung mann, oftest i soldatuniform, men ofte også som prins. Hans attributter er sverd, palme og krone. I middelalderen skal angivelige relikvier av Minias også kommet til Metz sammen med relikvier av de hellige Protus og Hyacint og en biskop Vincent, brakt dit av den salige biskop Teoderik I av Metz (964-84). I Firenze mener man at hans relikvier befinner seg i krypten i San Miniato. I Firenze finnes det enda en kirke som er viet til martyren Minias: San Miniato fra le Torri.

Minias’ minnedag er dødsdagen 25. oktober. I det førkonsiliære Martyrologium Romanum sto det:

Florentiae passio beati Miniatis militis, qui, sub Decio Principe, pro fide Christi egregie certans, nobili martyrio coronatur.

I Firenze, lidelsen til den salige Miniato, soldat, som under keiser Decius ble kronet med martyriets edle krone for troen på Kristus.

I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står det under 25. oktober.

Floréntiæ in Etrúria, sancti Miniátis, mártyris.

I Firenze i Toscana, den hellige Minias, martyr.

I Metz ble translasjonen av hans relikvier dit feiret den 2. juli. Han er skytshelgen for Firenze og for den lille byen San Miniato ved Empoli i provinsen Firenze i regionen Toscana.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Melchers, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, sanminiato.chiesacattolica.it, zeno.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. august 2017