Den hellige Maria Domenica Mazzarello (1837-1881)

Den hellige Maria Domenica Mazzarello ble født den 9. mai 1837 i Mornese i distriktet Acqui i regionen Piemonte i Nord-Italia, ikke langt fra Genova. Hun var den eldste av ti barn av småbonden Giuseppe Mazzarello og hans hustru Maria Maddalena Calcagno. Tre av barna døde som spedbarn. Hun ble døpt samme dag i sognekirken i Mornese. Av sine slektninger ble hun kalt «Main» på dialekt. Til 1847 bodde hun i storfamilien på gården Mazzarelli, som til tider var bebodd av 15 personer, som tilhørte slekt og familie. Her var det en atmosfære av stor ro og glede. Maria Domenica var et åpent og vitebegjærlig barn, og tidlig lærte hun seg vilje til dialog og samarbeid og evnen til å dele.

Det religiøse klimaet i Mornese endret seg mens Maria vokste opp. Inntil 1847 sto landsbyen under innflytelse av jansenismen, en indrekirkelig bevegelse som la overdrevent vekt på ærefrykt og angst for eukaristiens sakrament og forholdet til Gud. Gjennom presten Don Domenico Pestarino (1817-74), som sto under innflytelse av jansenist-motstanderen Don Frasinetti, endret det religiøse klima seg i Mornese.

Som barn arbeidet Maria på markene, og tidlig overtok hun omsorgen for yngre søsken. Dermed fikk hun utviklet sin ansvarsbevissthet, oppdragerkvalitet, ledelsestalent, storsinnethet og offervillighet. Ved årsskiftet 1848/49 flyttet familien Mazzarello til Valponasca, en høyde rundt 45 minutter gange fra Mornese. Årene der ble avgjørende for Marias åndelige liv. I nær kontakt med naturen og ved hardt arbeid på vinmarkene lærte hun å følge livs- og modningsprosessen og vente tålmodig på fruktene. Der lærte hun å lytte til stillheten og å be inderlig. I denne tiden hadde hun også sin første kontakt med Don Pestarino, som var hennes åndelige veileder fra 1848 til sin død i 1874. Hun fulgte hans katekismeundervisning svært nøye. Hun var svært ærgjerrig og ville gjerne være den beste i gruppen.

Den 30. september 1849 ble hun fermet i nabobyen Gavi og den 19. april 1850 mottok hun sin første kommunion i Mornese. Møtet med Kristus i eukaristien ble grunnleggende for henne. Hver morgen sto hun tidlig opp for å kunne delta i messen i sognekirken, og verken regn eller snø kunne hindre henne. Don Pestarino ga henne også tillatelse til å motta hyppig kommunion, noe som ikke var vanlig den gangen. Hennes kjærlighet til Kristus i eukaristien bare økte, og hun kunne ligge på kne i tilbedelse ved vinduet med blikket rettet mot sognekirken. Da hun var rundt 15 år gammel, avla hun løfte om jomfruelighet – en frukt av hennes eukaristiske fromhet.

Maria Domenicas mor lærte henne tidlig å ære Jomfru Maria høyt. Som 18-åring trådte hun i 1855 inn i den lokale gruppen «Døtre av den uplettede Maria» (Pia Unione delle Figlie dell'Immacolata), som var grunnlagt samme år av Don Pestarino etter inspirasjon av den hellige Johannes Don Bosco (1815-88). Dette skjedde i sammenheng med forkynnelsen av dogmet om Marias uplettede unnfangelse i 1854. I 1858 flyttet familien tilbake til landsbyen. I 1860 brøt det ut tyfus i Mornese, og mange ble syke og døde. Don Pestarino ba Maria om å pleie sine slektninger, og hun sa ja til tross for smittefaren. Takket være hennes innsats frisknet slektningene til, men selv fikk hun tyfoidfeber den 15. august 1860 og var døden nær. Hun frisknet til, men selv etter flere måneders rekonvalesens vendte kreftene aldri helt tilbake.

Etter sykdommen var Maria ute av stand til å arbeide på markene, så den 2. april 1861 begynte hun sammen med venninnen Petronilla i lære hos skredderen Valentino Campi, noe som var svært uvanlig på den tiden. Motivet var ikke å tjene penger, men å få en mulighet til å lære opp jenter og kvinner. Hennes første skredderverksted oppsto i huset til Teresa Pampuro i mai 1862. Der oppsto den første syskolen. Men snart ble rommet for lite, så de flyttet til et større som lå ut mot en lekeplass. Snart oppsto det der et søndagsoratorium for jentene i landsbyen med lek, verksted og katekismeundervisning. I 1863 tok Maria og Petronilla inn de to første foreldreløse jentene som beboere. Marias stil var å oppdra jentene i en familiær atmosfære uten tvang, men mer gjennom gode forbilder.

Don Pestarino var en venn av Don Bosco og trådte selv inn i hans orden i 1863. Don Bosco besøkte Mornese i håp om å starte en gutteskole der, og den 7. oktober 1864 møtte Maria ham for første gang. Etter dette møtet sa hun at hun visste at Don Bosco var en helgen. Selv om han ikke klarte å få til noen gutteskole, klarte han å få Maria og Petronilla interessert i å arbeide for jenter slik han arbeidet for gutter. Først sluttet en ledsager seg til henne i et regulert fromt liv og deretter kom flere, og i 1864 etablerte hun et institutt for «Døtre av den uplettede Maria». Selv om Maria ikke hadde utdannelse, var hun en fremragende leder. Søstrene brukte Don Boscos modell for å lære gjennom oppmuntring, nestekjærlighet og glede.

I 1864 begynte Don Pestarino å bygge et kollegium på sin tomt for unge gutter fra Mornese og området rundt. Hele landsbybefolkningen bidro til byggearbeidene. I desember 1867 innviet Don Bosco kapellet på kollegiet. I oktober 1867 hadde Maria Domenica flyttet hjemmefra og flyttet verkstedet og oratoriet til Immaculata-huset. Under en audiens hos den salige pave Pius IX (1846-78) i juli 1871 fikk Don Boscos planer om å grunnlegge en kongregasjon for unge kvinner, konkret form. Han begynte å skrive en ordensregel, og Don Pestarino valgte ut dem av «Døtrene av den uplettede Maria» som kunne leve etter denne regelen. Den 6. januar 1872 ble fødselsøyeblikket for Don Boscos andre familie, og fra denne dagen delte veiene seg for «Døtrene av den uplettede Maria». Den 29. januar ble Maria valgt til leder for den nye gruppen.

Den 24. mai 1872 trådte de første unge kvinnene som ville leve etter Don Boscos ordensregel, inn i kollegiet som opprinnelig var bygd som gutteskole. Samme år fikk Don Bosco tillatelse fra paven til å foreta den kanoniske grunnleggelsen av en kongregasjon for undervisning av jenter med navnet «Døtre av Maria Auxiliatrix (Maria, De Kristnes Hjelp)» (Filiae Mariae Auxiliatricis – FMA) etter Salesianernes hovedkirke i Torino, Maria Ausiliatrice. De kalles også «Salesianerinner av Don Bosco» eller Don Bosco-søstrene – på tysk også Maria-Hilf-Schwestern. Den 5. august 1872 mottok 15 andre kvinner ordensdrakten under hennes ledelse og i nærvær av Don Bosco og biskopen av Acqui. 11 av dem, inkludert Maria, avla løftene etter regelen som Don Bosco hadde skrevet. Han stadfestet henne som superior, og det første året forberedte hun seg på oppgaven, blant annet ved å forbedre sin italiensk – hun snakket bare dialekt.

Det første året var hardt, for det hersket stor fattigdom og flere unge søstre døde, men til tross for store problemer fikk hun kongregasjonen til å blomstre. Den 15. mai 1874 døde Don Pestarino, hennes første åndelige veileder. og den 15. juni 1874 ble Maria Domenica valgt til kongregasjonens første generalsuperior. Hun fikk samtlige stemmer (inkludert sin egen). Den 8. oktober 1874 ble kongregasjonens andre hus åpnet i Borgo San Martino i Piemonte. Den 29. august 1875 avla Maria Domenica sine evige løfter.

I 1876 sendte hun seks nonner for å grunnlegge et hus i Argentina, hvor mange italienere utvandret. Den 4. februar 1879 ble moderhuset flyttet til et tidligere kapusinerkloster i Nizza Monferrato mellom Torino og Genova, og det betydde for Maria Domenica et farvel med Mornese. Den 29. august 1880 ble hun enstemmig gjenvalgt til generalsuperior, til tross for hennes dårlige helse. I løpet av hennes levetid ble det grunnlagt 13 andre hus i Italia og Frankrike. I 1900 eksisterte det nesten 800 grunnleggelser, og aktivitetene inkluderte nå også nestekjærlig arbeid i tillegg til undervisning. I dag har kongregasjonen 1.400 hus i 54 land.

I 1881 var Maria Domenica i Marseille for å sende noen søstre av gårde til Sør-Amerika. Den 7. februar 1881 ble hun brått syk i Saint-Cyr og den 28. mars måtte hun vende tilbake til moderhuset. Don Bosco møtte henne og trøstet henne, men lot henne forstå at hennes død nærmet seg. Den 5. april ble hun syk igjen, og den 27. april fikk hun sykesalvingens sakrament. Da sa hun at ettersom hun nå hadde fått sitt pass, var det nå på tide for henne å dra. Den 14. mai 1881 døde hun i kongregasjonens moderhus i Nizza Monferrato i Nord-Italia, bare 44 år gammel. Hennes legeme er skrinlagt ved siden av Don Boscos i Torino.

Den 3. mai 1936 ble hennes heroiske dyder erklært, og hun fikk da tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Hun ble saligkåret den 20. november 1938 av pave Pius XI (1922-39) og helligkåret den 24. juni 1951 av pave Pius XII (1939-58). Hennes minnedag er dødsdagen 14. mai og hennes navn står i Martyrologium Romanum.

Den romerske kirken Santa Maria Domenica Mazzarello var fra 21. februar 2001 titularkirke for en salesianer, kardinalprest Antonio Ignacio Velasco García SDB (1929-2003), erkebiskop av Caracas i Venezuela.