Den hellige Odilia av Alsace (~660 - ~720)

Skytshelgen for Alsace; mot blindhet og øyensykdommer; mot øre- og hodelidelser

Den hellige Odilia (Ottilia, Otilia, Adilia, lat: Othilia) ble født ca år 660 i Obernheim i Alsace som datter av den frankiske hertugen Adalrik (Attich). Autentiske detaljer om henne mangler nesten fullstendig, og legenden er ikke pålitelig. Detaljene i den trekker enda mer enn vanlig veksler på leserens godtroenhet.

Ifølge legenden ble hun født blind og ble hatet av sin far av den grunn fordi det var en skam for familien. Han ville drepe henne, men hennes mor Bereswindis overtalte ham til å la henne gi barnet til en bondekvinne som ikke fikk vite noe om jentas bakgrunn. Odilia ble sendt til Baume-les-Dames nær Besançon, og i en alder av 12 år trådte hun inn i klosteret der. Hun ble døpt av den hellige biskop Erhard av Regensburg, og under seremonien, da biskopen berørte øynene hennes med konsekrert olje, fikk hun mirakuløst evnen til å se. Hennes bror Hugo gjorde arrangementer for at hun kunne reise hjem, men Adalrik ble så rasende da han først hørte at hun skulle komme tilbake at han slo sin sønn i hjel.

Men Odilia vakte broren til live igjen, og da endret Adalrik sinn og ønsket sin datter velkommen tilbake. Men nå erstattet han sin tidligere likegyldighet med overdreven hengivenhet, og han forsøkte å arrangere for henne et passende og fordelaktig ekteskap med en tysk hertug. Odilia flyktet for å unngå dette, for hun ønsket å forbli jomfru, og hennes far truet med å slå henne i hjel. Da flyktet hun fra ham, og det åpnet seg en kløft i klippene hvor hun kunne søke tilflukt. Faren ble alvorlig skadet av fallende klippeblokker.

Da Odilia flere år senere igjen oppsøkte faren, hadde den syke mannen bare ett ønske: å forsone seg med sin datter. Han ga henne sin borg Hohenburg for at hun skulle gjøre det om til et kloster. Der bodde hennes foreldre hos henne så lenge de levde. Legenden forteller videre at hadde hun hadde sonet for sin fars synder, og gjennom sine bønner befridde hun ham for skjærsilden.

Dette klosteret i Vosges-fjellene sørvest for Strasbourg i Alsace, som ble grunnlagt ca år 690, heter nå Odilienberg (Sainte-Odile), og Odilia ble naturlig nok dets første abbedisse. Hun grunnla også klosteret Niedermünster med Martinskirken ved foten av Odilienberg. Dette klosteret ble også gitt Benedikts regel, og her bodde hun til sin død mens hun var abbedisse i begge klostrene. Hun var kjent for sin fromhet, sine visjoner og mirakler. Av Niedermünster er det nå bare ruiner tilbake, etter at en storbrann ødela klosteret og klosterkirken i 1542. Av kirken står det igjen søyler, tårn og portalen. Ennå strømmer det vann fra en kilde som siden Odilias tider har vært tilsagt helbredende evner ved øyenlidelser. Odilienberg ble senere et kloster for Augustiner-kanonisser.

Odilia døde 13. desember ca år 720. Om det forteller legenden:

Abbedissen forutså sin egen død og sendte søstrene til kirken for å be. Da de kom tilbake, lå Odilia død på golvet. På nonnenes inderlige bønn våknet abbedissen igjen og sa til de gråtende kvinnene: "Hvorfor er dere urolige? Lucia var sammen med meg, og jeg så og hørte det man ikke ser med øyne eller hører med ører, men bare kan fornemme med hjertet". Deretter grep hun kalken, tok den hellige kommunion og døde.

Hun ble gravlagt i et eget kapell i Odilienberg, og siden 800-tallet har hun vært æret der. Hennes skrin ble et berømt valfartssted for mennesker fra Alsace og landene omkring, spesielt for dem som led av blindhet eller øyensykdommer. Det er fortsatt godt besøkt. Hennes kalk ble lenge fremvist i klosteret. Så sent som under Den andre verdenskrig var det en profeti tilskrevet Odilia i folkelig sirkulasjon i Frankrike.

Hennes minnedag er 13. desember, samme dag som den hellige Lucia, som også er skytshelgen mot øyenlidelser. Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Pave Pius VII utnevnte henne i 1807 til skytshelgen for Alsace.

På avbildninger bærer hun to øyne på en bok som perler eller edelsteiner. Andre attributter er kalk, hane, stav og bok.