Den hellige pave Pius I ( -~155)

Den hellige Pius I var fra i følge LP fra Aquileia og sønn av en Rufinus. I følge Den muratoriske Canon fra 100-tallet var han bror av den berømte Hermas, forfatteren av «Hyrden», et verdifullt tidlig kristent dokument. Her skriver Hermas at han tidligere var slave, men dette er muligens fiksjon fra forfatteren. I tilfelle skulle det indikere at Pius var av lavt sosialt opphav, kanskje han selv opprinnelig var slave.

Det er litt forvirring om Pius Is regjeringstid; noen plasserer ham feilaktig etter etterfølgeren Anicetus. Om Pius vet vi så lite at han kanskje er mest kjent på grunn av Michelangelos marmorstatue av ham i domkirken i Siena.

Han kjempet en hard strid med gnostikerne og spesielt den gnostiske lederen Markion, og paven ledet synoden som utelukket ham fra Kirken i juli år 144. Deretter dannet Markion sin egen kirke.

Pius fikk ca år 150 besøk av filosofen Justin, som hadde konvertert fra hedendommen og blitt kristendommens store forsvarer. Han skrev mye for å forsvare kristne doktriner, og døde som martyr.

Etter en tradisjon får Pius æren for fastsettelsen av påsken, men det skjedde senere. Hans regler for konversjon av jøder regnes som viktige. Senere legender krediterer ham for etableringen av de to romerske kirkene Sta Pudenziana og Sta Prassède, men dette mangler historisk bekreftelse.

Pius er først nevnt som martyr i Ado av Viennes martyrologium i 858, men det er ingen grunn til å feste lit til dette. Han ble gravlagt nær St. Peter i Vatikanet. Hans minnedag 11. juli sto i den romerske kalenderen til 1969.