De hellige Porfyrios og Seleukos av Caesarea ( -309)

De hellige Porfyrios og Seleukos var i Caesarea i Palestina (Caesarea Maritima) da fem egyptiske martyrer ble halshogd der den 16. februar 309. Da de fem ble spurt om sine navn, oppga de profetnavn: Elias, Jeremias, Jesaja, Samuel og Daniel, og som hjemsted oppga de Jerusalem (i betydningen deres himmelske hjem).

Porfyrios var en ung tjener og elev av den hellige martyren Pamfilus av Caesarea. Han krevde at martyrenes lik skulle begraves, men da ble han avslørt som kristen. Dette tiltrakk seg den uønskede oppmerksomheten fra guvernør Firmilian, som ga ordre til at han skulle arresteres.

Da Firmilian oppdaget at Porfyrios var kristen og ikke ville ofre til gudene, ga han ordre om at han skulle tortureres ved å bli revet opp i siden med kroker til man så bein og innvoller. Porfyrios gjennomgikk torturen uten så mye som et sukk eller en tåre. Men dette gjorde ikke noe inntrykk på Firmilian, så han ga ordre om at det skulle bygges et bål med plass i midten hvor Porfyrios skulle legges når han ble fjernet fra torturbenken. Han lå i flammene en god stund og sang Guds pris og ropte ut Jesu navn. Hans martyrium var meget langvarig og pinefullt, men til slutt døde han.

Den hellige Seleukos var fra Kappadokia og var vitne til martyriet, og han applauderte Porfyrios' utholdenhet og trofastheten mens han så martyrdøden i øynene. Han ble da arrestert av soldatene som sto for henrettelsen, ført frem for guvernøren Firmilian og til slutt halshogd på guvernørens ordre uten videre spørsmål.

Nyheten om Porfyrios' martyrium nådde også Pamfilius før han selv ble henrettet. Guvernøren, rasende da han fant ut at selv hans egen favorittjener, en gammel mann ved navn Theodulus, var kristen og hadde omfavnet en av martyrene, fikk Theodulus korsfestet.

Pamfilus, Valens, Paul og Seleukos ble alle halshogd den 16. februar 309, sammen med de fem egypterne Elias, Jeremias, Jesaja, Samuel og Daniel, slik at det inkludert Porfyrios og Theodulus var i alt elleve martyrer. Men den hellige Julian, en ung katekumen som tilfeldigvis var til stede, meldte seg frivillig for bødlene for å få antallet martyrer opp i tolv. Deres lik ble kastet ut til føde for villdyrene, men de ble berget under stor risiko av den kristne menigheten og gitt en anstendig begravelse.

Porfyrios' og Seleukos' minnedag er dødsdagen 16. februar, samme dag som de fem egypterne, Pamfilus og de andre martyrene. Den malende skildringen av deres martyrium finnes i boken «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae) av den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340), som på den tiden bodde i Caesarea.