Den hellige Prosper Tiro av Aquitania (~390-~463)

Dikternes skytshelgen

Den hellige Prosper Tiro Aquitanus ble født ca år 390 i Limoges (?) i Aquitania, nå det franske landskapet Guienne. Han kom som ung til Marseille. Han var legmann, men en stor teolog, og han viet sitt strålende intellekt til studier av teologiske spørsmål. Han forlot Aquitania og levde som asket i Provençe. Men ellers er svært lite kjent om hans liv.

Første gang vi hører om ham (ca 428) levde han blant munker i Marseille. Han skrev mange dikt og prosastykker som delvis er bevart. Hans hovedanliggende i alt han skrev var å forsvare den hellige Augustins doktrine om nåde og bekjempe den pelagianske lære og den hellige Johannes Kassians semi-pelagianske tendenser, og han ble kalt Augustins beste disippel. Han hadde skrevet til Augustin i 428, og som svar skrev Augustin sine avhandlinger om predestinasjon og om standhaftighetens gave. Prospers avhandling om Guds universelle frelsende vilje har tittelen De vocatione omnium gentium, «Alle folkeslags kall». Hans lengste dikt er en dogmatisk avhandling på 1.002 heksametre, De ingratis, «En sang om de som er uten nåde». Men hans kanskje mest kjente verk er hans krønike fra verdens skapelse til år 455, da vandalene erobret Roma.

Ca år 430 dro Prosper til Roma sammen med en sekularprest ved navn Hilarius, som hadde bedt ham om å skrive til Augustin, for å besøke den hellige pave Celestin I (422-32). De kom tilbake med et brev til biskopene i Gallia fra paven, som var en sterk motstander av Pelagius. Brevet priser bærernes nidkjærhet og oppfordret til fred i de teologiske disputtene som fortsatt var i gang. Prosper dro rundt ti år senere tilbake til Roma, hvor han blir sagt å ha blitt personlig rådgiver for pave Leo I den Store (440-61). Han var sannsynligvis gift tidligere i livet, for det finnes et dikt adressert til en hustru som mange vitenskapsmenn tilskriver ham snarere enn den hellige Paulinus av Nola.

Prosper av Aquitania døde ca år 463 i Roma. Han er noen ganger feilaktig identifisert med hans samtidige, Prosper av Reggio, som var biskop i Emilia med minnedag 25. juni. Det romerske martyrologium gjentar fortsatt denne feilen, og gir Prosper av Aquitania minnedag 25. juni. Det korrekte er 7. juli. Begges navn står i Martyrologium Romanum. Prospers fest feires i Tarbes som «den aquitanske lærer», og franske kilder kaller ham noen ganger Kirkelærer, selv om denne tittelen aldri ser ut til å ha vært gitt ham offisielt.