Den hellige Peter Sanz (1680-1747)

En av de hellige martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)

Den hellige Peter (sp: Pedro) Sanz ble født den 1. september 1680 i Ascò i Catalonia i Spania. Dagen etter ble han døpt med navnet Josef. Han sluttet seg som 18-åring i 1697 til dominikanerordenen (Ordo Praedicatorum - OP) i Lérida, og da tok han navnet «Peter Martyr» etter dominikaneren Peter av Verona. Han ble presteviet den 24. september 1704. I noen år arbeidet han som prest i Spania. Han meldte seg frivillig til den kinesiske misjonen og ble i 1712 sendt til Manila på Filippinene. Etter å ha studert språket i to år fortsatte han i 1714 til Kina, hvor han skulle tilbringe 31 år med evangelisering før han ble tatt. Han arbeidet under svært vanskelige forhold, men overraskende nok ble resultatet en blomstrende Kirke med mange konversjoner, dåp og nye kristne menigheter. I 1730 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Fujian [Fukien] og titularbiskop av Mauricastro, og han ble bispeviet i provinsen Guangdong [Kwangtung]. Derfra vendte han straks tilbake til sin misjon i Fuan.

Det var nå en kort periode med fred før nye vanskeligheter brøt ut. Fra 1732 til 1738 måtte han leve i eksil i Macao. I mange år levde han et liv under jorden og gjemte seg i kristnes hjem. Men til slutt bestemte han seg for å komme ut og leve åpenlyst i stedet for å fortsette å sette sine beskytteres liv i fare. Da en ny forfølgelse blusset opp i 1746, ble han beskyldt for å bryte lovene ved å omvende tusenvis av mennesker til kristendommen. En beretning forteller at han som anmeldte ham, var en mann fra Fogan som han hadde nektet å låne penger. Han ble fengslet av anti-kristne styrker i juni 1746.

Sammen med ham satt fire medbrødre fengslet: de hellige Frans Serrano, Joakim Rojo, Johannes Alcober og Frans Díaz. De fem mennene, som var knyttet sammen av sine løfter og sitt arbeid, ble brakt enda nærmere sammen i fangenskapet i Fuzhou [Futsheu; Foochow], hovedstad i provinsen Fujian. Patrene Serrano, Alcober og Díaz ble tatt først, torturert og tvunget til å avsløre hvor biskop Sanz holdt til. En annen versjon sier at de ikke brøt sammen, men da biskopen og p. Rojo hørte om torturen, overga de seg for å spare sine brødre for lidelsene.

De fem prestene ble trukket i lenker til keiserens hoff, hvor de ble utsatt for den frykteligste tortur. Alle fem ble i desember 1746 dømt til døden sammen med en kateket ved navn Ambrosius Kou. Under deres lange fengselsopphold lyktes dominikanerpateren Thomas Sánchez å møte dem. Han brakte dem noen klær og litt penger, samt alle nyheter han kunne finne. En kinesisk prest skrev til biskop Sanz i fengslet: «Deres eksellense vil snart bli kronet med martyriets palme. Vi kan ikke holde våre tårer tilbake. Men nå ber vi om Deres velsignelse og forbønn til Gud». Da han leste brevet, la han seg flat (prosternasjon) og ba høytidelig Te Deum. Etter å ha bedt en medfange som var prest om å høre hans skriftemål, fortsatte han å forberede seg ved tre dagers bønn før sin forestående død.

Visekongen av Beijing skrev om de fem martyrene: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? Deres liv er i sannhet uklanderlige; til og med i fengselet omvender de menn til sine synspunkter, og deres læresetninger griper hjertene i en slik grad at deres mestre frykter verken pinsel eller fangenskap. De selv er glade i sine lenker. Fangevokterne og deres familier blir deres disipler, og de som er dømt til døden, omfavner deres religion. Å forlenge denne tilstanden betyr bare å gi dem muligheten til å øke antallet kristne».

Biskop Sanz led martyrdøden ved å bli halshogd i Fuzhou den 26. mai 1747. Til og med hedningene ble imponert over hans vennlige holdning da han ble ført ut for å dø, og en medfange som var blitt omvendt i fengselet, fulgte ham nært gjennom mobben mens han åpent erklærte hans hellighet. Da bøddelen forberedte seg på å svinge øksen, så biskopen på ham og sa: «Gled deg sammen med meg, min venn, for jeg drar til himmelen». «Jeg skulle ønske at jeg dro dit sammen med deg», brast det ut av den ulykkelige mannen. Mens han lå med hodet på blokken, holdt biskopen sin siste preken: «Hvis du ønsker å redde din sjel, min venn, må du lystre Guds lov!» Hedenske venner av prestene skyndte seg gjennom mengden og samlet sammen relikviene, som de ga til de kristne. Mange av disse menneskene, inkludert bøddelen, ble senere døpt.

Etter biskopens død ble de fire prestene ble brennmerket i pannen med ordene ta dao («falsk religion»). Den 20. oktober 1747 kom nyheten om at p. Serrano var utnevnt til titularbiskop av Tipasa og koadjutor for biskop Sanz. For å få slutt på de fire dominikanerprestenes evangelisering av vokterne og soldatene, led de martyrdøden i fengselet om natten den 28. oktober 1748 ved å bli summarisk henrettet ved kvelning om natten den 28. oktober 1748. Biskop Sanz' jordiske rester hadde motstått brenning og diverse andre former for ødeleggelse, og de kristne var i stand til å berge relikviene av de fem martyrene, og de ble bevart og høyt skattet av dem.

Peter Sanz ble saligkåret den 14. mai 1893 (dokumentet (Breve) var datert den 18. april) av pave Leo XIII (1878-1903) som en av gruppen «Den salige Peter Sanz og hans fire ledsagere». Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).

Minnedagen for de 120 kinesiske martyrene er 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 26. mai, biskop Sanz' dødsdag, men 15. juni nevnes også. De fire ledsagerne har også sine individuelle minnedager.