Den hellige Peter Thi (1763-1839)

Den hellige Peter Thi (egentlig Peter (Phêrô) Thi Van Truong) ble født i 1763 i Ke So i provinsen Hanoi (Hà Nôi) i Tonkin i Vietnam. Han ble viet til prest, og en tid hadde han den yngre presten Andreas Dung-Lac som assistent. Senere, da de arbeidet hver for seg, fortsatte Peter som Andreas' venn og skriftefar. Den 10. november 1839 reiste Andreas til Ke Song, hvor Peter hadde ansvaret for en menighet, for å skrifte og spise aftensmat. Men deres møte var blitt kjent, trolig via en informant som bodde i landsbyen, og snart krydde det av soldater og regjeringstjenestemenn. Peter ble straks arrestert, men av en eller annen grunn ble Andreas ikke gjenkjent. Men han nektet å være forkledd på denne måten, så han meldte seg frivillig for myndighetene. Han gjorde dette fordi han følte at Peter ville få det enklere hvis mandarinene fikk et rikere bytte med to katolske prester i stedet for en.

De to mennene ble bundet og satt hjelpeløse og ventet på å høre betingelsene for å bli satt fri. Det ble krevd en stor sum penger under trussel om tortur og halshogging av fangene. Landsbyboerne hjalp til så godt de kunne, men de hadde ikke mye penger. De klarte å samle inn halve summen, og det ble avtalt at Andreas kunne settes fri. Men Peter ble holdt i fengselet, hvor han ble pisket og deretter flyttet til Bin Luc-distriktet.

Andreas ble satt fri, men ble snart arrestert igjen og sluttet seg til Peter i fengselet i Bin Luc-distriktet. Derfra ble de sendt til hovedfengselet i Ha-Noi (Hanoi), hvor de led «korporlig avstraffelse». Trolig ble de slått, muligens også utsatt for verre ting. Igjen ble de anmodet om å avsverge troen, enten verbalt eller ved å trampe på korset. Men de to prestene beholdt likevekten og var urokkelige gjennom hele fengselsoppholdet. Både fangevoktere og troende som besøkte dem var forbløffet over de to vietnamesiske prestene opptreden, som åpenbart begge var visse på sin skjebne. Den 16. november 1839 fikk patrene Andreas og Peter den hellige eukaristi for siste gang av pater Tran.

De to prestene ble fortalt at deres dødsdom var signert av ingen ringere enn keiser Minh Mang selv, og det var meningen at de skulle føle seg beæret over dette. Henrettelsen var fastsatt til 21. desember på Câu Giây citadellet ved veien som førte til Son Tay-provinsen. Kors ble lagt rundt inngangen til citadellet slik at de ville bli trampet på av forbipasserende.

På dagen for henrettelsen var de dømte prestene kledd i lange, svarte prestekjoler som om de forberedte seg på å feire messe. De ba hele veien til stedet hvor de skulle møte døden. Den 76-årige Peter Thi var svak og syk og måtte bæres av en soldat. Temmelig meningsløst ble de tilbudt mat og vann. Peter klarte ikke å få i seg noe, mens Andreas tok imot et lite stykke sukkerrør.

De to prestene ble deretter tvunget til å knele på matter. De fortsatte å folde hendene i bønn inntil lenkene rundt halsen deres ble låst opp. De ble da bundet til stolper med hendene bak ryggen. Begge bøyde hodet i forventning om det grusomme hogget som skulle komme. En mandarin ga ordre om tre trommevirvler, men bøddelen hadde allerede gjennomført sin uhyggelige oppgave med to raske sverdhogg. Det var den 21. desember 1839.

Peter ble saligkåret den 27. mai 1900 av pave Leo XIII og helligkåret som en av 117 martyrer fra Vietnam (Andreas Dung-Lac og ledsagere) den 19. juni 1988 av pave Johannes Paul II. Martyrene har felles minnedag i verdenskirken den 24. november, men Peter kan også minnes på dødsdagen 21. desember.