Den hellige Senan av Laraghbryan (500-t)
Minnedag: 2. september
Den hellige Senan (Senán, Seanán) levde på 500-tallet i Irland. Han grunnla den monastiske bosetningen Laraghbryan (Laraghbrine, Láthrach Briúin, Laithrech-Briuin), nær Maynooth i baroniet North Salt i grevskapet Kildare i provinsen Leinster i det østlige Irland, på land som tilhørte familien O’Byrne, de gamle kongene av Leinster.
Ifølge O’Clerys kalender tilhørte han slekten til Eochaidh, sønn av Muireadh, som nedstammet fra Heremon. Dette var den samme grenen av etterkommerne etter Eacha mac Mairidh – ellers slekten Ulaidh fra det nordøstre Ulster – som Maol Ruain av Tallaght og den hellige Colman Elo av Lynally (ca 555-611). Begge versjonene av hans avstamming på morssiden knytter ham til Leinster, den ene sier at han var en av de mange sønnene av Deidi (Deidhe), datter av Trian, sønn av Dubhthach, sønnesønn av Lughar, mens den andre plasserer ham sammen med navnebroren, den hellige Senan av Scattery (Seanán) (ca 488-ca 544), blant de enda mer tallrike sønnene av Cuman, datter av Dallbhrónach, tante til den hellige Brigida av Irland (ca 452-525).
Senans slektstavle finnes i samlingen av helgengenealogier (Corpus Genealogiarum Sanctorum Hiberniae). Der kalles han sønn av Fintan, sønn av Strened, sønn av Glinder, sønn av Corc, sønn av Conned, sønn av Aengus, sønn av Fieg, sønn av Mail, sønn av Carthage. Hans genealogi føres deretter tilbake til Heremon i femti generasjoner, eller rundt 1600 år.
Canon O’Hanlon begynner sin beretning om ham med en beklagelse over at han er en av de mange irske helgenene som vi vet lite om. Men han må ha vært en mann av en viss betydning, ettersom han nevens som en av deltakerne på synoden i Dromceat i 580. Men selv om hans kirke var blant eiendommene til Glendalough, vet vi ikke mer om ham.
Han nevnes i den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire, i fotnotene i den opprinnelige utgaven. Ifølge Félire ble hans minnedag feiret den 2. september i Laraghbryan. Sammen med to andre hellige personer, Molotha og Theodota, prises den hellige for sine edle kvaliteter, og for deres belønning gjennom Kristus. Marianus O’Gorman nevner ham også i sitt martyrologium på samme dato, og det gjør også Donegal-martyrologiet.
Kilder: Ó Riain, brigid-undertheoak.blogspot.com, catholicheritage.blogspot.com, maynoothcollege.ie - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 7. august 2013