Den salige Sebastian Kimura (1565-1622)

En av de 205 salige martyrene av Japan

Den salige Sebastian Kimura ble født i 1565 i Hirado i Japan som sønn av kristne foreldre. Familien Kimura var en fremtredende katolsk familie i det gamle Japan og tilhørte kongefamilien i Firando. Da den hellige Frans Xavier SJ besøkte øya Hirado utenfor sørvestkysten av Japan i oktober 1550, var det Leonards bestefar som var den første som mottok dåpen. Det var også bestefaren som ga den store misjonæren husly.

Sebastian gikk først på skole hos jesuittene i Hirado og begynte deretter på deres seminar i Arima. I 1582 sluttet han seg som 17-åring til jesuittordenen (Societas Iesu - SJ), og en tid tjente han som kateket i hovedstaden Miyako (i dag Kyoto). Deretter reiste han til Macao for teologistudier og vendte tilbake til Japan. Der ble han presteviet i Nagasaki i september 1601 som den første japaneren overhodet. Sebastian var en veltalende predikant.

I 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro. Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, mens rundt 20 ordensbrødre tok en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne.

Sebastian var en av dem som ble igjen, og han ble en mester i forkledninger. Han opptrådte som soldat eller kjøpmann, kuli eller lege. På grunn av disse varierende forkledningene var han i stand til å besøke mange kristne hjem og fengsler for å administrere sakramentene. Hans aktivitet ble spesielt lagt merke til av politiet og han var en av dem som det ble jaktet på. I juni 1621 fikk han beskjed fra sin provinsial om å forlate Nagasaki til presset letnet, men før han fikk sjanse til å dra, ble han, hans kateket, den salige Thomas Akafuji, og en assistent ved jesuittens residens, den salige Ludvig Kawara, forrådt av en koreansk tjener. De ble arrestert den 30. juni og sendt til fengselet i Suzota ved Omura, to mil fra Nagasaki, hvor de ble kastet i innhegningen sammen med den salige jesuittpateren Karl Spinola og de andre kristne. Siden p. Spinola drev et novisiat i fengslet, ba Kawara og Akahoshi om å få slutte seg til novisene.

Fengslet var en innhegning laget av stolper, lik et fuglebur, som Karl Spinola en gang beskrev det i et brev, med verken vegger eller tak. Fengselet lå ved sjøen, slik at om sommeren led fangene under varmen fra solen, og om vinteren måtte de tåle kaldt regn, snø og iskald vind. De vasket seg aldri og byttet aldri klær. Maten var minimal, et par håndfuller ris. Innhegningen var bare rundt 7x7 m, likevel inneholdt den på et tidspunkt tre dusin fanger. Det var ikke plass til å strekke seg ut, og fangene måtte sitte på huk og lene seg til hverandre. De kristne i Nagasaki bestakk vaktene slik at de kunne smugle inn mat, skrivemateriell og det som trengtes for messen.

Etter at Sebastian hadde vært i fengselet i 14 måneder, fikk fangene i september 1622 høre at de skulle tas med til Nagasaki. De følte seg sikker på at martyriet snart ville bli deres. Før de forlot innhegningen, mottok p. Spinola løftene som skolastikere fra sine syv noviser. Den 9. september ble de 24 fangene i Suzota, alle med et tau rundt halsen, og jesuittene i prestekjoler som var smuglet inn for anledningen, ført til Nagasaki med en eskorte på 400 soldater. Da de kristne kom til Martyrhøyden, ventet de på en annen gruppe på 33 fanger fra byen. Da de to gruppene møttes, omfavnet de hverandre. Ordensmennene i gruppen ble dømt til døden over langsom ild, mens de andre ble dømt til å halshogges. Av jesuittene ble bare Johannes Chugoku halshogd, og det var fordi det ikke var nok bål. Den 10. september 1622 ble den store martyriumsdagen, og 22 av de brente og 30 av de halshogde ble saligkåret i denne gruppen.

Da Karl var bundet til bålet, intonerte han salmen Pris Herren, alle folkeslag, og martyrene sluttet seg til i en sang av takksigelse til Gud for å ha blitt valgt til å gi dette spesielle vitnesbyrdet på sin kjærlighet. Bålene ble påtent, men veden var arrangert slik at ofrenes lidelser skulle forlenges. Fordi Karl var sterkt svekket etter fire år i fengsel, var han den første i gruppen som døde, innen en halv time etter at bålene ble tent. Sebastian Kimura var den siste som døde, etter å ha utholdt sitt martyrium i tre timer. I hele denne tiden forble han urørlig med armene utstrakt i form av et kors. Han døde av kvelning på grunn av røykutviklingen.

Sebastians fetter, den salige Leonard Kimura, ble brent levende i Nagasaki den 18. november 1619 sammen med fire andre, blant dem sin søster Marias mann, den salige Andreas Tokuan. Elleve dager senere, den 27. november 1619, led Marias og Leonards bror, den salige Antonius Kimura, martyrdøden ved halshogging på den samme høyden i Nagasaki. Den salige Maria Tokuan var blant de 30 som ble halshogd i Nagasaki den 10. september 1622. Familien Kimura teller altså fem medlemmer blant de salige martyrene.

Sebastian ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 63 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».

De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Sebastians minnedag er også dødsdagen 10. september. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.