Den salige Simon Yempo (1580-1623)

Den salige Simon Yempo [Iempò] ble født i 1580 i Nozo i Kyushu i Japan. Som ung mann ble han munk i et buddhisttempel. Men da den øverste bonzen ble kristen i 1596, gjorde Simon det samme. To år senere begynte han på et jesuittisk seminar og håpet å kunne bli kateket og arbeide sammen med jesuittene. Simon var et spesielt verdifullt tilskudd i misjonsarbeidet, siden han hadde førstehånds kjennskap til buddhismen og dens monastiske tradisjoner, som han refererte til når han forklarte katolisismens sannheter til sine landsmenn.

I 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro. Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, mens rundt 20 ordensbrødre tok en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne.

Simon dro i eksil sammen med jesuittene, men senere vendte han tilbake til sitt hjemland og tilbød sine evner til den salige jesuittpateren Hieronymus de Angelis, og ble hans kateket. Siden forfølgelsene av de kristne ikke avtok, reiste mange til den sørligste delen av øya Honshu og noen krysset over til øya Yezo (i dag Hokkaido). Og når folket flyttet nordover, gjorde deres prest det samme. Hieronymus var den første misjonæren som forkynte kristendommen i Oshu og Dewa i 1615, og i 1618, da han og Simon krysset over til Yezo, kan han ha vært den første europeeren som satte sin fot på den øya. De ble der til 1622.

Fordi de var mange mil fra sentralregjeringen, levde de kristne kommunitetene i fred og uten frykt. I sine brev til sin provinsial og i dem til sine venner i Italia beskriver misjonæren Yezo: landet, været og spesielt de innfødte innbyggerne, de hårete ainuene, som var ulik japanerne. I 1622 fikk Hieronymus beskjed om å reise sørover igjen til Edo, hvor han skulle bli superior for jesuittene som arbeidet i byen og distriktet omkring. Igjen gikk han under jorden og utførte sin tjeneste om natten. Det var under dette andre oppholdet i Edo at Hieronymus tok opp Simon som legbror i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ).

I august 1623 døde shogun Hidetada, sønn av Tokugawa Iyeyasu, og hans sønn Iyemitsu ble ny shogun. I stedet for å gjøre slutt på forfølgelsene fortsatte han sin fars og bestefars strenge politikk, og han fornyet dekretet av 1614. I november 1623 informerte en misfornøyd kristen myndighetene om hvor Hieronymus og Simon bodde, men da soldatene angrep huset, var begge jesuittene ute. Likevel arresterte soldatene eieren, og i den følgende opprullingen arresterte de rundt 47 kristne. Da Hieronymus fikk høre om dette, bestemte han seg for å melde seg slik at hans vert kunne gå fri. Simon ville ikke skilles fra ham, så han gikk sammen med ham, og sammen overga de seg til myndighetene. Men dessverre ble ikke deres vert satt fri.

Hieronymus og Simon ble sendt til to forskjellige fengsler. Hieronymus forkynte for sine fangevoktere og omvendte dem alle åtte, mens Simon forkynte for sine fangevoktere og til de hedenske medfangene og omvendte førti av dem. Tidlig i desember ga shogunen ordre om at de skulle henrettes over langsom ild, og den 4. desember ble 50 fanger tatt med til en slette nær Edo. Myndighetene ventet med de to jesuittene og den salige fransiskanerpateren Frans Gálvez til slutt. Mens de 47 legfolkene ble drept, oppmuntret Hieronymus dem til å bevare sin kjærlighet til Gud og minnet dem om at denne verdens trengsler er forbigående, mens himmelens gleder er evige. Når han så hver martyr bøye sitt hode i døden, hevet han sin hånd til absolusjon.

Deretter var det tid for de tre ordensmennene å dø. Da flammene virvlet opp rundt kroppene deres, gjorde Hieronymus bålet om til en prekestol. Med høy stemme fortalte han tilskuerne at han og hans ledsagere døde for den kristne religion og ba katolikkene blant dem om å forbli trofaste i troen. Flammene slikket høyere og høyere, og de tre urørlige misjonærene ga sitt siste offer til Gud. De 47 legfolkene er ikke saligkåret, siden det foreligger utilstrekkelig informasjon om dem - mange av dem kjenner man ikke en gang navnet på.

Simon ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 121 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».

De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Simons minnedag er dødsdagen 4. desember. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.