Den salige Teoderik I av Metz (~929-984)

Minnedag: 7. september

Den salige Teoderik (Theoderik, Theodoric; lat: Theodericus, Theodiricus, Deodericus, Diedericus, Dietericus; fr: Théodoric, Thierry; ty: Dietrich) ble født rundt 929 i Tyskland. Han var sønn av grev Eberhard av Bonn, greve i Hamaland ved Deventer, og hans hustru Amalrada (Amalrade), søster av den hellige Mathilde av Ringelheim, som var gift med den tyske kongen Henrik I Fuglefangeren (919-36). Hans forbindelser til den kongelige familie gjorde at han fikk en utdannelse og en opplæring på høyt nivå, og han hadde kjennskap til det greske språk. Han fikk sin utdannelse ved katedralskolen i Halberstadt og virket muligens i Hildesheim og deretter i Köln. Hans fetter (lat: consobrinus imperatoris), keiser Otto I den store (936-73; keiser fra 962), gjorde ham til sin rådgiver. Han ble domprost i Worms og kannik i Halberstadt. Den engelske utgaven av Wikipedia sier at hans foreldre var Hedwig av Nordgau og Siegfried av Luxembourg, men det må være en misforståelse.

Teoderik virket også i Köln i kretsen rundt den hellige erkebiskop Bruno I av Köln (953-65), yngre bror av keiser Otto I og dermed også Teoderiks fetter, en krets som også den hellige biskop Gerhard av Toul tilhørte. Etter at biskop Adalbert I av Metz (929-54), en sønn av Pfalzgreven Wigerich, døde i 962, ble Teoderik administrator av bispedømmet, og i 965 ble han utnevnt til den 45. biskop av Metz som Teoderik I, og han ble bispeviet av erkebiskop Bruno av Köln. Teoderik var en venn og rådgiver av Bruno og fulgte ham på hans reise til Compiègne, da Bruno døde i Reims høsten 965 i sin venn Teoderiks armer.

Etter at Bruno døde, var Teoderik en av Otto Is mest innflytelsesrike rådgivere. Derfor var han svært ofte til stede ved det keiserlige hoff og derfor fraværende fra sitt bispedømme Metz. Men han benyttet seg av den anledningen som ble gitt ham av hans høye forbindelser til å mangedoble gavene til kirker og klostre. Han grunnla klostrene Bouxières og Chaligny og reformerte det berømte klosteret Saint-Gall. I 968 grunnla han klosteret Saint-Vincent på en øy i elven Mosel i Metz og ble beskytter for mange kirker og klostre. Hans sans for studier fikk ham til å utvikle de monastiske skolene. Han lot domkirken i Metz restaurere og forskjønne etter at den ble alvorlig skadet under hertug Konrads den røde av Lorraines oppstand mot sin svigerfar Otto I.

I 962 fulgte Teoderik Otto I til Italia, hvor han deltok ved hans keiserkroning og etterpå fikk æren av å møte prinsesse Theofano, datter av den greske keiseren, ved den italienske kysten etter at keiseren i Roma hadde valgt henne til hustru for sin sønn. Han deltok også i Otto Is felttog i Italia fra 967 til 972.

Derfra brakte han med seg en stor relikvieskatt tilbake til Metz, blant annet relikviene av den hellige Vincent av Zaragoza, som han ga til benediktinerklosteret Saint-Vincent, som han selv hadde grunnlagt. Han hadde også med seg relikvier av den hellige Lucia av Siracusa. Disse hadde han fått tak i, også gjennom press, fra italienske biskoper og klostre, og fra pave Johannes XIII (965-72). Han kunne også bringe med seg italienske håndskrifter til biblioteket i sitt kloster i Metz. Med sin klostergrunnleggelse skapte han et abbedi som var forbundet med Otto-ene som motvekt mot klosteret Sankt Arnulf i Metz som forpliktet seg til karolingerne.

Teoderik støttet reformen fra Gorze og sørget for at abbed Johann av klosteret Sankt Arnulf i Metz skrev livshistorien til reformatoren Johannes av Gorze. Reforme fra Gorze gikk på 900-tallet ut fra benediktinerklosteret Gorze i Lorraine. De sto i motsetning til reformen fra Cluny, for deres mål var et klostervesen under verdslig herredømme, befridd fra de stedlige biskopenes kontroll. Reformen fra Gorze fikk fremfor alt innflytelse i Lorraine, mens tilsvarende reformer i Tyskland gikk ut fra det reformerte klosteret St Maximin i Trier.

Etter at Otto I døde i 973, hadde Teoderik fortsatt innflytelse ved hoffet til Otto II (973-83). Etter den lykkelige slutten på krigen med kong Lothar av Frankrike, kom keiser Otto II til Metz, hvor han ble kronet til konge av Lorraine. I 978 kronet Teoderik i Laon hertug Karl av Nedre Lorraine til frankisk konge, noe han aldri ble anerkjent som, men fikk støtte av Otto II. For å beskytte sin kirkes eiendommer mot uro i kongeriket Burgund, grunnla Teoderik rundt 975 ved øvre del av elven Mosel en borg, et marked og klosteret Sankt Goëricus (fr: Goëry), som deretter byen Épinal vokste opp rundt. Fra 980 spilte han også som rådgiver for keiser Otto II en betydelig rolle i keiserrikets politikk overfor Lorraine og reformerte klostrene der. Han var også forfatter, for han skrev biografier om forskjellige helgener som han hadde brakt med seg relikvier av på sine reiser i Italia. Disse har imidlertid gått tapt. Ifølge samtidige forfattere var Teoderik «en lampe som sendte sitt lys over alle grener av den menneskelige viten» (studiorum omnium lux).

I 981 fulgte Teoderik keiseren til Italia. Keiser Otto II døde den 7. desember 983 i pavens armer etter å ha mottatt absolusjon, bare 28 år gammel. Han ble gravlagt i Peterskirken. Han hadde akkurat rukket å krone sin sønn og etterfølger Otto III (983-1002; keiser fra 996) til konge, men gutten var bare 3 ½ år gammel, og enkekeiserinne Theofano var tvunget til straks å vende tilbake til Tyskland for å forsvare sønnens rettigheter. Han vendte seg nå bort fra regenten Theofano og støttet rivalen, Henrik den trettekjære (ty: Heinrich den Zänker) (951-95), hertug av Bayern (955-76; 985-95) og hertug av Kärnten (989-95). Han var medlem av det saksiske ottonske dynasti og far til den hellige kong Henrik II (1002-24; keiser fra 1014).

Like etter, den 7. september 984, døde også Teoderik. Han ble gravlagt i sitt kloster Saint-Vincent (ty: Sankt Vinzenz) i Metz. Han ble etterfulgt som biskop av Adalbert II (984-1005). Siegbert av Gembloux og Albert av Metz skrev midt på 1000-tallet en biografi om biskop Teoderik I (Vita Deoderici episcopi Mettensis auctore Sigeberto Gemblacensi). Hans minnedag som salig er dødsdagen 7. september. Han kalles også Thierry de Hamelant. Dette navnet opptrer for første gang i et skriv av biskop Richwin de Commercy av Toul (1108-26), datert den 30. mai 1119, hvor det står at kvinneklosteret Saint-Goëry i Épinal ble grunnlagt av Thierry de Hamelant, biskop av Metz.

Kilder: Infocatho, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, zeno.org, saarland-biografien.de, Allgemeine Deutsche Biographie (ADB) 1877, Neue Deutsche Biographie (NDB) 1957, manfred-hiebl.de/genealogie-mittelalter, fmg.ac - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. april 2015

av Per Einar Odden publisert 12.04.2015, sist endret 28.12.2015 - 12:03